SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogndal:

Lag og organisasjonar i Sogndal

·Idretten i Sogndal

- fotball, skyting, ski, hest, Sognahallen m.m.


Publisert 12.04.2007 08:55.
Nedanfor er omtalar av ein del andre lag, organisasjonar og kulturinstitusjonar i Sogndal, ordna etter oppstartsår:

Alt i 1844 fekk sokneprest Ole Christian Berner starta eit fråhaldslag i Sogndal.

Sogndals Misjonsforening

vart skipa i 1855, men hadde uformelt vore i verksemd nokre år før. Det hadde frå starten 87 medlemer. Det vart medlem av ei fellesforening for indre Sogn som vart skipa i Hafslo i 1853.

Sogndal Songlag

vart skipa i 1879, men var dei første åra ei rein mannsangforening med eit kor på 25 medlemer. Miljøet kring Sogndal Folkehøgskule, som starta i 1871, hadde stor innverknad på at koret vart starta. Wilhelm Flugheim (sjå denne) var den bærande krafta i laget gjennom 50 år. Koret heldt m.a. konsert då kronpins Olav og kronprinsesse Märtha vitja Høyanger i 1933.

Ungdomslaget og Solhov

Sogndal ungdomslag skipa 1888. I 1896 var laget med på skipinga av Sogn Ungdomlag - same året som Noregs Ungdomslag vart skipa. Ungdomslaget bygde ungdomshuset Solhov i 1932.
Skodespel i Sogndal Ungdomslag

Sjur Ulness og metodistane i Sogndal

(Ølnes) bygde i 1893 den første metodistkyrkja i Sogn og Fjordane i Sogndal. Huset vart kalla "Sion". Han flytta til Vik i 1893.

Frelsesarméen i Sogndal

Frelsesarméen starta korps i Sogndal i 1915, då kaptein Ragna Andersen og løytnant Anna Thorvik kom dit. I 1933 fekk korpset eige hus. Utanom Sogndal, har Frelsesarméen hatt korps i Vik, Florø og Måløy.

Thranittar-rørsla i Sogndal

- sjå: Thrane-rørsla og Lærdal.

Kaupanger Ungdomslag

vart skipa 1909. Ungdomshuset Skogly vart bygt i 1925, og fekk stort påbygg på slutten av 1970-talet.

Sogndal Sogelag

vart skipa i 1920 av. I tida frå 1921 til 1941 gav Sogndal Sogelag ut ni fyldige årbøker under tittelen "Heimbygdi vår Sogndal". Mesteparten av stoffet i desse vart samla av Flugheim gjennom gratisarbeid. Frå 2000 har Sogndal Sogelag gått saman med Fjærland Sogelag og gjeve ut eit årleg historiehefte for storkommunen.

Sogndal Musikklag

Sogndal Hornmusikklag vart skipa i 1928. Laget vart medlem i det nyskipa Sogn Musikklag i 1932.

Sogndal skulemusikk

vart starta i 1947 som eit ”gutelag”, men vart skipa som ope lag for begge kjønn i 1955 – sjå Sogndal Musikklag.

Sogndal Kulturhus

vart opna i 1991. Kjellaretasjen var påbyrja nokre år tidlegare, men vanskar med finansieringa gjorde at det drygde før ein fekk fullført bygget. Kulturhuset inneheld m.a. kino- og teatersal, Sogndal Bibliotek og undervisningslokale for Høgskulen i Sogn og Fjordane.



MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no