|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Førde: Jernbane Vadheim-Sandane Jernbana mellom Vadheim og Sandane gjennom Førde var høgt prioritert i den store transportplanen for fylket som vart lagd fram i 1920. Publisert 10.05.2007 13:44. Frå Bergensbanen skulle det etter denne planen byggjast sidespor frå Myrdal stasjon oppe på fjellet og ned til Flåm ved Sognefjorden. Derifrå skulle togsetta fraktast med jernbaneferje til Vadheim. Jernbanetrasèen skulle i all hovudsak fylgje den same lina som Europaveg 39 no fylgjer mellom Vadheim og Sandane. Frå jernbanestasjon i Førde skulle det byggjast sidespor ut til dampskipskaia på Steinen, og det vart planlagt sidespor vestover til Florø og til Hyen i Nordfjord.
Vestlandsk stamjernbane?Det vart også sysla med planar om ei vestlandsk stamjernbane som skulle kome sørfrå omlag etter same lina over Romarheimsdalen og Matre som E39 fylgjer i dag. Sognefjorden skulle kryssast med jernbaneferje frå Indre Oppedal til Vadheim. På Sandane skulle ”Vestlandsbana” på nytt ombord i ei jernbaneferje. Jernbaneferja skulle anten gå til Stryn, slik at dei kunne kome seg vidare nordover til Trondheim via Strynefjellet og Otta - eller ha eit anna ferjeleie på nordsida av Nordfjord slik at Trondheims-toget kunne gå via Sunnmøre og fange opp trafikk frå Møre og Romsdal.
Planane skrinlagdeJernbaneplanane på Vestlandet hamna kort tid etter i ein skuff fordi bilen viste seg suveren som landverts transportmiddel i denne fjordrike landsdelen. Og tungtransporten sytte Fylkesbaatane for i det fjordrike Sogn og Fjordane fylke.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|