SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Industri og næring i Aurland

Aurlandsskoen slik han såg ut dei første åra.
Aurlandsskoen slik han såg ut dei første åra.

-Sjå også Reiselivsbedrifter i Aurland og Landhandlar i Aurland


Publisert 28.02.2001 09:29. Oppdatert 20.03.2007 13:47.

Saltkoking på Breisnes

I 1698 vart det rigga opp ein saltkjele på Breisnes ved Aurlandsfjorden.

Første branntrygdelaget i fylket i Aurland?

I Aurland kan ein sjå ein freistnad på organisering av brannassuranse alt i 1844.

Bygdesenteret Aurlandsvangen vert til

Vangen er tettstaden kring den gamle mellomalderkyrkja i Aurland. Her utvikla det seg frå 1850 eit tyngdepunkt i bygda, med handel, hotell, bank, dampskipskai og kommuneadminstrasjon.

Aurland Sparebank

vart skipa i 1848 som ein av dei første i fylket.

Rosendahl og Brun-epoken på Vangen

Bergensaren Knut M. Rosendahl starta i 1849 handel i "Juell-huset" på Vangen.

Slakteri og spekepølser i Aurland

Spekepølser frå Aurland og Undredal var i mange år eit viktig salsprodukt ved sida av Aurlandsskoen.

SIld. (Foto: NRK)

Sildefiske i Flåm

Fangst av fjordsild gav både mat og inntekter i gamle dagar. Ved Fretheims-garden i Flåm vert det hevda at det har vore ein lokal sildestamme.

Tobakksdyrkaren i Undredal

Tobakksdyrking vart det drive både i Aurland og Undredal frå 1882. Pionéren var Øistein Underdal , som tok idèen med heim frå Amerika.

Turiststaden Gudvangen

Gudvangen i botnen av Nærøyfjorden spela spela den same rollen kring 1900 som Flåm har gjort seinare som det største turistsenteret i Aurland.

Gjestgjeveri og hotell i Gudvangen

Gudvangen vart eit naturleg kvilepunkt for både postførarar og reisande, og her vart det første gjestgiveriet opna i 1805 av Jens Knutsen Kappadal.

Aurlandssko.

Den landskjende Aurlands-skoen

Lokal skotype som har vorte framstilt i Aurland i generasjonar. Dei første skoa for sal vart produserte rundt 1880 av Vebjørn Sjursen Vangen og Andreas Vangen.

T. Torsteinsen Bakeri

vart stara kring 1885 på Vangen av Tønnes Torsteinsen Skrettingsland. Bakeriet vart drive til kring 1930, då det vart "avløyst" som lokalbakeri for dei som handla på Vangen av eit bakeri i Vangen Hotell, der det også var vanleg brødutsal.

Prøveuttak av labradoritt i Bessefjellet

Bessefjellet ligg ved Aurlandsfjorden, rett over fjorden frå Undredal. Her sikra Kristiana Spigerverk med ingeniør Haakon Christensen seg retten til uttak av den kvite steinen labradoritt i 1917.

Lars Nedberge

starta saftfabrikk i Undredal i 1919. Den vart seinare overteken av Endre Ø. Underdal. Bygningen vart riven i 1980.

L/L Vangens Rutebilar

vart skipa i Aurland i 1928 med Vangen soknekommune som største aksjeeigar.

Hermund Larsen

(1876–1956) frå Vik dreiv eit bakeri på Aurlandsvangen i mellomkrigstida. Han var også skysskar med hest og båt.

Aurland kommunale rutebilar

skipa 1933 – sjå L/L Vangens Rutebilar.

Slaktehuset i Flåm

I 1936 bygde Norges Kjøtt- og Fleskesentral eit slaktehus i Flåm.

Brødrene Sønnerheim

Snekkarverkstad grunnlagt i 1950 av Knut og Kåre Sønnerheim. Produserer trapper, vindauge og kjøkkeninnreiingar.

Aurland Kjøle og fruktlager

vart bygd 1954.

Gudvangen Stein

driv bergverksdrift på anortositt i Nærøydalen (sjå nedanfor).

Anortositten i Nærøydalen

Anortosittforekomstane i Nærøydalen har heilt sidan 1960-talet vore planlagt utnytta i stor skala, m.a. som grunnlag for aluminiumsoksyd.

Pascale Baudonnel lagar geitost i Undredal. (Foto: NRK)

Arctic Design

i Gudvangen vart starta i 1983 av Odd Aadnekvam. Fabrikken produserer kjøkken, garderobe- og baderomsmøblar og har kring åtte tilsette.

Aurland Energibygg

entreprenør og prefabrikerte bygningselement.

Undredalsosten

Gardane i Undredal har satsa mykje på moderne geitedrift og er landskjende for den kvite geitosten.

Gardsturisme på Styvi

I 1991 sette Kjellaug og Botolv Hov med gardsturisme og har og opna eit gardsmuseum.

Aurland Energibygg

Aurland Energibygg AS

vart skipa i 1995. Selskapet har betongblanderi i Aurland og Lærdal og produserer prefabrikerte bygningselement.

Aurland Energiverk AS

- sjå Aurland kommunale Kraftlag.

Flåm Utvikling AS

Skipa i 1997 av Aurland kommune, Aurland Sparebank og SIVA for å leige og drive Flåmsbana, eit av Noregs mest populære turistmål.
Selskapet driv også turisthamna og postfilialen i Flåm, og samarbeider tett med om marknadsføring.

Aurland naturverkstad BA

vart skipa i 1999 og er eit konsulentselskap innan naturforvaltning.

Luna Mineral AS

Aurland kommune, to grunneigarar frå Gudvangen og ein frå Voss skipa i 2001 selskapet Luna Mineral AS for å få kontroll over ei eventuell framtidig stordrift av mineral i Nærøydalen - sjå: Anortositten i Nærøydalen.

Mat og behag Sogn AS

vart skipa i Aurland i 2005 av kokken Noralf Langeteig og lokale matprodusentar. Firmaet held til på Sogn jord- og hagebruksskule og skal utvikle matvarer av lokale produkt og lokale oppskrifter.

Haugen Gardsmat AS

vart skipa i Flåm i 2006 av Odd Lothe Ohnstad med fleire. Verksemda produserer m.a. spekemat av reinsdyr og sel varene sine gjennom ei kjede for gardsmatprodusentar.

Sognefjorden Laft AS

i Vassbygdi vart skipa i 2006 med Pro Tech Machines, Robert Brenden og Arne Giertsen som dei største eigarane. Med spesialutvikla maskiner for tørking og dreiing produserer verksemda søylar, takstolar og laftehytter.

MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland
BILETE FRÅ AURLAND 
Aurlandsfjorden - Aurland
Gudvangen - Aurland
Bakka - Aurland
Nærøyfjorden - Aurland
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no