SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Samferdsle i Eid

Busstasjonen på Nordfjordeid i 1971. (Foto: NRK)
Busstasjonen på Nordfjordeid i 1971. (Foto: NRK)

Skysstasjonar

i Eid frå 1648-talet og utover i Stårheimsvik, Naustdal, Smørdal, Nordfjordeid og Nor.

Publisert 01.03.2001 15:27. Oppdatert 15.03.2007 15:05.
(Foto: Arild Nybø, NRK 2001)

· Ferdsla på fjorden i Eid
· Lokal rutetrafikk i Eid
· Riksveg 15 gjennom Eid
· E 39 mellom Sogn og Bergen
· Telegraf og telefon i Eid



Gamle drifte- og ferdslevegar

heilt fram til 1. verdskrig var det vanleg at fehandlarar, særleg frå Røneid i Luster, Årdal, Lærdal og Aurland i Sogn, kjøpte opp krøter m.a. i Nordfjord og på Sunnmøre som dei dreiv over til Austlandet og selde dei der.

Krøterdrifter over Lote

I den tida sjøen og fjorden var viktigaste ferdsleveg, låg ferjebygda Lote lagleg til når ferdafolk reiste inn og ut etter Nordfjorden.

Riksvegen Nordfjordeid-Volda

Stigedalsvegen, som den vert kalla på folkemunne, var ferdig frå Hjelle til Straumshamn i 1932.

Heggjadalsvegen

frå Heggjabygda ved Hornindalsvatnet og til Austefjorden i Volda var ferdig i 1963. Anlegget vart starta som bureisingsveg på 1930-talet, og seinare vart anlegget for det meste finansiert ved sysselsetjingsmidlar.

Lotetunnelen

(2800 meter) vart opna for vanleg trafikk i 1966. På den tida var Lotetunnelen ein av dei lengste vegtunnelane i landet. Sprenginga starta i 1958 med gjennomslag i 1965, og bygdefolket på Lote fekk lov til å nytte den for lokal trafikk også før den var fullt utrusta og ferdigstilt. Fyllmasse frå anlegget vart nytta til stor utfylling og bygging av Sjøgata på Nordfjordeid.
På sørsida av fjorden var det lenge strid om ferjeleiet skulle byggjast på Kviteneset ved Hestenesøyra eller på Anda. Stortinget vedtok i 1966 å byggje ferjeleiet på Anda, men gjekk samstundes inn for å ta opp veganlegget Sande-Hestenesøyra-Hyen som riksveganlegg.

Bygdevegar på sørsida

Bygdevegen på sørsida av Eidsfjorden heilt fram til Torheim på sørsida vart opna i 1967. Vegen mellom Hundeide og Torheim vart bygd i etappar: Sørland fekk vegsamband austover midt på 1950-talet og Hamnes kring 1960, og i 1967 kunne ein køyre heilt til Torheim. Vegen frå Hundeide til Hunvik over Hunvikskaret vart opna som bilveg tidleg på 1980-talet, men då hadde vegen vorte bygd i fleire etappar, m.a. med hjelp frå ei pengeinnsamling som vart stelt i stand gjennom lokalavisa ”Fjordabladet”.

Vegsamband Lote–Stryn

Vegen mellom Lote og Hennebygda vart opna i 1980, og i 1981 vart skuleborna frå Hennebygda førde over til barne- og ungdomsskulane på Nordfjordeid.

Ekspressbussar

Alt i juni 1975 starta Nordfjord og Sunnmøre Billag i samarbeid med Ottadalen Kommunale Billag og NSB den første ekspressbussruta frå Nordfjord til Oslo.

Vegkontoret på Nordfjordeid

Fram til 1964 var Statens Vegvesen organisert med avdelingskontor med eigen overingeniør og planavdeling for Nordfjord på Nordfjordeid.

Posten i Eid

Hundeide fekk postopneri i 1841 i samband med at det vart starta ei ny ”bipostrute” som kom frå Redbakken i Breim og ut til Ryssfjæra.

Flyplassplanar

I kampen om lokalisering av ein småflyplass for Nordfjord tidleg på 1970-talet, vart Bjørlomona ca. 5 km aust for Nordfjordeid vurdert saman med Markane i Stryn. Valet fall på Anda i Gloppen, då John A. Austrheim var samferdsleminister.


MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no