SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Skular i Selje

Selje skule i 2003. (Foto © Ole Bosnes)
Selje skule i 2003. (Foto © Ole Bosnes)
Selje prestegjeld vart inndelt i fire skuledistrikt i 1741. I 1854 vert det nemnt at kommunen (den gongen inkludert Vågsøy) hadde seks skuledistrikt.

Publisert 06.03.2001 12:19. Oppdatert 19.05.2004 13:55.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Også Borgundvåg, Eltvik, Honingsvåg, Drage, Hoddevik og Flatraket er registrerte som eigne skulekrinsar i 1891, men det er ikkje opplyst når dei første skulehusa der vart bygde. Seinare kome det også eigen skule på indre Fure.

Første skulestyret

I 1861 fekk Selje for første gong skulestyre (skolecommission). Det avvikla omgangsskulen i 1862. Kapellan Ulrik Koren, første formann i skulestyret, heldt sjølv kurs for nye lærarar. Han dreiv også gratis skule for unge gutar i prestegarden.

Ville innføre omgangsskulen att

I 1874 fekk den spare-ivrige ordføraren Sivert J. Berge Selje kommunestyre med på å vedta at ein skulle gå tilbake til den gamle omgangsskuleordninga fordi den var billegare enn fastskule! Stiftsdireksjonen nekta dei det.

Privatskule i Ervik

På 1930-talet dreiv bygdefolket i Ervik i 2-3 år privatskule for borna i bygda. Grunnen var at dei ikkje ville akseptere at den nye skulen i krinsen vart bygd på Ferstad nokre kilometer lengre aust.

Gamleskulen i Selje, Hove skule.

Selje

I Selje vart det bygt kombinert skulestove og klokkarbustad i 1864. Knut Halvorsen , som vart lærar og klokkar i 1862, var den første i dåverande Selje kommune med lærareksamen.
I 1882 brann skulehuset på Hove ned og tre av klokkaborna brann inne. Nytt skulehus vart reist på dugnad. I 1926 vart det reist ny skule på Hove.


Kjøde skule - nedlagt i 1992.

Kjøde

Kjøde krins fekk skulehus i 1880. Lærar Gregorius Kjøde forskotterte bygginga, og dette huset vart nytta til skule fram til 1950.

Stadlandet

Stadlandet fekk skulehus truleg ein gong på 1880-talet. Paula Eltvik var første kvinelege lærar i Selje kommune då ho vart tilsett i 1895.

Stadlandet skule. (Foto © Stadlandet skule)

Refsnes

Ervik, Årvik og Morkadalkrinsane på Stadlandet fekk skulehus på Refsnes i 1888.

Nordstrand

Nordstranda fekk skulehus i 1893. Krinsen vart lagt ned midt på 1990-talet.

Stokkevåg skule vart lagt ned i 1992.

Stokkevåg

Stokkevåg fekk skulehus i 1895, og nytt skulehus då det gamle brann i 1926.

Moldefjorden

Moldefjorden fekk det gamle skulehuset frå Refvik (Vågsøy) flytta dit som skulehus i 1900.

Nordpoll

Nordpoll fekk skulehus i 1905.

Barmen

Barmen fekk skulehus i 1915.

Eide

Eide fekk skulehus i 1917.

Sandvik

Sandvik fekk skulehus i 1918.

Årvik

Årvik fekk skulehus i 1925.

Ervik

Ervik fekk skulehus for småskulen i 1924.

Nynorsk frå 1914

Nynorsk vart gjennomført som undervisningsmål i Selje-skulane frå 1914 og utover til 1939 - den første krinsen med nynorsk var Hoddevik.

Selje Sløyd og Arbeidsskule

Selje Sløyd og Arbeidsskule vart skipa 1885 av prost Ludvig Strømme. Skulen vart driven etter mønster frå Holmøy Arbeidsskule. Prosten bygde eige hus for skulen på prestegarden, men seinare var kursa ambulerande, også til Måløy og Osmundsvåg. Skulen vart nedlagt i 1909, men starta på nytt 1916 med elevar berre frå Selje kommune (storkommunen Selje vart ”frådelt” Vågsøy i 1910).

Skulestriden på 1960-talet

Skulestriden i Selje i 1960-åra var ein av dei bitraste skulestridar i heile landet i samband med omlegginga til 9-årig skule og ungdomsskule. Striden stod om dei eine ungdomsskulen skulle byggjast i Selje eller på Stadlandet. Striden førde med seg rettssaker mellom dei mest aktive avisdebattantane, og kyrkje- og undervisningsminister Kjell Bondevik reiste personleg til Selje for å mekle i striden.
Skulestriden enda med at kommunen fekk høve til å byggje to skular – ein i Selje og ein på Stadlandet.

Ytre Stad Grendaskule ligg mellom Refsnes og Ervika.

Ny skule i Ervik

I Ervik vart det i 1998 bygd nytt skule- og samfunnsbygg, der bygdefolket, og særleg velståande fiskebåtreiarar i bygda ytte store økonomiske bidrag.

Moldestad skule vart lagt ned i 1992.

Dagens skular:

Selje skule (1.-10. kl.) 211 elevar (i 2006)
Stadlandet skule (1.-10. kl.) 152 elevar
Flatraket skule (1.-7. kl.) 62 elevar
Ytre Stad Grendaskule (1.-7. kl.) 28 elevar.

MEIR OM SELJE 
Selje kommune

 
Historia i Selje
Industri og næring i Selje
Kjende personar i Selje
Kommunehistoria i Selje
Krigshistoria i Selje
Kyrkjer i Selje
Samferdsle i Selje
Skular i Selje
Verd å sjå i Selje

 
Video frå Selje
Lyd frå Selje
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no