SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Krigshistoria i Selje

Krigshandlingar 1810 Sildegapet og Ervik

Om «Affæren ved Silden» og razziaen i Ervik under Napoleonskrigane.

Publisert 06.03.2001 15:45. Oppdatert 10.03.2006 13:25.

Det gamle vetesystemet i Nordfjord

Den eldste og raskaste måten å varsle ufred på i gamle dagar, var å tenne vetar. Vetane stod oftast på høge fjell med vidt utsyn.

Klaffetelegrafen på Stad

Tidleg på 1800-talet vart det bygd ein Kystsignalstasjon på Stad.

Flyvarslingsstasjon

vart installert av Forsvaret på fjellet Hovden ved Ervik i 1932.


ANDRE VERDSKRIG:

Stadhalvøya - ei einaste stor festning

Under 2. verdskrig bygde tyskarane store kystfestningar på Hovden ved Ervik og i Eltvik på Stadlandet.

Luftvern-batteriet på Hovden

Ved krigsutbrotet var det norsk vakt på den militære flyvarslingstasjonen på fjellet Hovden sørvest for Ervik. Den tyske festninga og kanonbatteria på Hovden vart bygde frå vinteren 1942-1943 og var stridsklare sommaren 1944.

Russiske krigsfangar og skrekkleir i Ervik

Tyskarane nytta russiske krigsfangar til å byggje dei store festningsverka på fjellet Hovden ved Ervik.

Kystbatteriet på Storeneset ved Eltvik

Storeneset ligg sør for Eltvik på nordsida av Stadhalvøya. Her bygde tyskarane eit stort fort som dekte havstykket i Vanylsgapet nord for Stad og skulle sperre innløpet til Vanylvsfjorden.

Radarstasjonen på fjellet Kjerringa

Tyskarane starta først i 1942 utbygging av radaranlegg langs Norskekysten. Eit av dei første vart bygt på Kråkenes i Vågsøy i 1942, og i 1944 starta arbeidet med eit stort radaranlegg på fjellet Kjerringa på Stadlandet.

Hurtigruta D/S «Ryfylke» senka

Hurtigruteskipet D/S «Ryfylke» vart senka ved Stad 5. februar 1941 av ein britisk ubåt. Skipet var då på sin andre tur i hurtigruta. Passasjerar og mannskap fekk gå frå borde før skipet vart senka med kanoneld.

Sanct Svithun-forliset

D/S «Sanct Svithun»-forliset utanfor Ervik på Stad den 30. september 1943 er ei av dei mest dramatiske hendingane på Norskekysten under 2. verdskrig.

Bombinga av «Emsland»

Lasteskipet «Emsland» vart i januar 1944 bomba utanfor Ervik. Skipet vart sett i land på Erviksanden. Det var lasta med kol som bygdefolket forsynte seg av. Ein kan framleis sjå vrakrestar etter Emsland på sanden.
På Hoddevik vart det torpederte lasteskipet ”Vesergau” også sett opp på Hoddeviksanden i 1943. Skipet var lasta med koks, som bygdefolket har hatt gleda av sidan!

Hurtigruta «Kong Sverre» forsøkt torpedert

Då hurtigsruteskipet «Sanct Svithun» var til oppussing i 1940, vart eit eldre hurtigsruteskip - D/S «Kong Haakon» - sett inn som avløysingsfarty. I 1941 beordra tyskarane at skipet skulle skifte namn til «Kong Sverre».
Hurtigruteskipet «Kong Sverre» var nær ved å verte senka av ein trippel torpedosalve då skipet var på veg nordover Stadhavet i mars 1944.

Hurtigruta «Nordnorge» senka ved Stad

Hurtigruteskipet D/S «Nordnorge» vart torpedert eller senka av ei mine ved Stad 24. mars 1944, og 11 av eit mannskap på 13 omkom. Skipet var eit ombygd svensk skip som var på veg nordover for å verte sett inn i ruta Trondheim-Narvik.

Soldatar miste livet

To tyske soldatar miste livet under minerydding på Stadlandet i juli 1945.

Falne og omkomne frå Selje



Folk frå Selje i tysk fangenskap



Sjå forlis i fredstid under: Ulukker i Selje.



MEIR OM SELJE 
Selje kommune

 
Historia i Selje
Industri og næring i Selje
Kjende personar i Selje
Kommunehistoria i Selje
Krigshistoria i Selje
Kyrkjer i Selje
Samferdsle i Selje
Skular i Selje
Verd å sjå i Selje

 
Video frå Selje
Lyd frå Selje
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no