Begrunnelsen for utsettelsen er at prosjektet ikke vil være lønnsomt med dagens skatteregler, mener selskapene. Det tok styringskomiteen to dager å bli enige om formuleringene i et sluttkommuniké, men realiteten er at et prosjekt til 40 milliarder kroner er lagt på is.
Fredag ettermiddag besluttet altså Statoil og de øvrige deltakerne i partnerskapet at det ikke vil bli sendt noen plan for utbygging og drift av Snøhvitfeltet.
– Verst tenkelig
Fylkesvaraordfører Arne Pedersen sier at Snøhvit-utsettelsen er det verst tenkelige som kunne skje.
– Det at Snøhvit-prosjektet nå er utsatt på ubestemt tid, er en kjempe nedtur for hele det nordnorske næringsliv, sier Pedersen.
Manglende vilje
Bare finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen kan nå hindre at Nord-Norges største industriprosjekt blir gravlagt for godt.
Det er Finansdepartementets manglende vilje til å avklare de fiskale rammebetingelsene som er partnerskapets begrunnelse for ikke å sende søknaden til Olje- og energidepartementet som igjen ville lagt den fram for Stortinget.
Statoil håper
– Statoil vil forsøke å videreføre dialogen med myndighetene med sikte på å få fram et nytt grunnlag som kan få partnerskapet til å fremme saken på nytt, sier informasjonssjef Sverre Kojedal ved Statoils kontor i Harstad til NTB.
Han bekrefter at hovedproblemet er Finansdepartementets
manglende avklaring av skatte- og tariffspørsmål som er helt avgjørende for lønnsomheten i prosjektet.
– Vi mener departementet har vist vilje til å komme oss i møte på flere punkter, men det er andre sentrale spørsmål som departementet ikke har ønsket eller villet avklare, sier Kojedal.
De spesielle skatteproblemene knyttet til Snøhvit er at
prosjektet både skal drives til lands og til vanns. I Nordsjøen er vanlig olje- og gassutvikling skattlagt med 78% mens landbasert virksomhet har en skatt på 28%.
– I tilknytning til produksjonen av LNG ved fabrikken på land har vi ikke fått den nødvendige avklaring. Konkret har vi fått ja på skattedelen, men departementet har ikke villet avklare tariffdelen. Det dreier seg om komplekse problemer, og for partnerskapet er en avklaring nødvendig, sier Kojedal.
Både prosjektets størrelse og vanskelighetsgrad krever en slik avklaring.
Staten dominerer
Statoil er operatørselskap for Snøhvit, og det er i kraft av denne rollen selskapet vil forsøke å fortsette dialogen med Finansdepartementet.
Selskapet eier imidlertid bare 22% av Snøhvit mens Petronor, SDØEs etterfølger, står for 30%.
Petronor har i likhet med SDØE alltid vært Finansdepartementets interesseområde, og i denne saken må Petronors representanter i styringsgruppen kommet i klemma mellom industrielt og finansielt byråkrati. De andre deltakerne er Total-Fina-Elf med 18%, Gaz de France med 12% og Norsk Hydro med 10%. I tillegg kommer noen mindre tyske og svenske kraftleverandører inn på eiersiden.
Schjøtt-Pedersen
Snøhvit har i mange år vært et slags symbolprosjekt for viljen til å gi også Nord-Norge en andel av oljeeventyret. Når nå utbyggingsplanene stanser opp på grunn av Finansdepartementets manglende vilje til å gi partnerskapet den avklaring man ber om, skaper det naturlig nok reaksjoner i den nordlige landsdelen.
At finansministeren for tiden er en finnmarking gjør saken neppe lettere for regjeringen i de viktige ukene fram til valget.