To måneder etter Kursk

SE OGSÅ:

Tragedien i Barentshavet  (samleside)

Kommentar av: Arne Egil Tønset

"En russisk atomubåt har fått tekniske problemer i Barentshavet og har blitt tvunget til å legge seg på havbunnen, opplyser den russiske marinen."

Slik lød den aller første nyhetsmeldinga på NRK om ubåten Kursk kl. 9.30 på formiddagen mandag 14. august. Det nyhetsmeldinga fortalte skulle vise seg å være svært representativt for hele katastrofen.

Få minutter senere opplyser den russiske marinen følgende:
"Det er radiokontakt med mannskapet om bord, og redningsbåter er sendt til åstedet."

Med andre ord: Løgn, halvsannheter løgn, løgn og atter løgn. Sannheten var nemlig, den mandagen, at Kursk hadde gått til bunns to døgn tidligere.

To svært kraftige eksplosjoner hadde rystet ubåten, noe som gjorde det helt usannsynlig at det var levende ombord. Dette visste russiske millitære alt om.

Opprør

Og nettopp derfor ble all verdens medier satt til å formidle løgnene deres, en taktikk som etterhvert fikk Russlands egne, tålmodige journalister til å hudflette sine egne politiske myndigheter.

Det var den dagen våre russiske journalistkolleger sa at nå fant de seg ikke i å formidle løgn og bedrag lenger at jeg tenkte:

- Jøss, så tydelig har vi aldri sett vrangsida av det offisielle Russland. Så åpenlyst er det ingen som noen gang har tatt til motmæle. Ni år med demokrati har knapt stilt de stjernebehengte generaler og hemmelige brorskap i et grellere lys enn Kursk-katastrofen.

Det var som å åpne et ormebol.

Sannheten?

Det er fortsatt ingen som har slått fast hva som var årsaken til at Kursk gikk til bunns.

Det er to hovedteorier, en vestlig og en russisk. Den vestlige går ut på at noe gikk forferdelig galt med et nytt og uprøvd våpen, trolig en torpedo som eksploderte ombord.

Den russiske hovedteorien er at Kursk ble rent i senk av et fremmed, utenlandsk fartøy.

Russiske generaler ber fortsatt til alle de utenomjordiske makter de kjenner, at det virkelig var et utenlandsk fartøy som rente Kursk i senk. Var de derimot sjøl ansvarlige for dette, ja, da kan det gå dem ille.

Dagene som kommer

Om kort tid vil vi få vite hvordan ubåten Kursk ser ut, der den ligger på vel 100 meters dyp i Barentshavet. Bare det vil fortelle mye om hva som egentlig skjedde.

I dag er spesialfartøyet Regalia på vei mot havaristedet. Et fartøy operert av det amerikanske gigantselskapet Halliburton.

Ombord i Regalia er blant andre norske og russiske dykkere som skal ta seg inn i Kursk for å hente ut de omkomne.

Ombord er også russiske millitære, og det er de som faktisk bestemmer ombord når operasjonen starter.

Det er i seg sjøl ganske interessant at russerne har valgt et amerikansk selskap til å gjøre denne jobben. For i Russland nå er det knapt noen hemmelighet lenger at det som virkelig er interessant, er å hente opp Kursk sin aller dypeste hemmelighet, nemlig en slags ferdsskriver som kan fortelle om ferdens siste minutter og sekunder, og ikke minst hva som var i nærheten av Kursk da den gikk til bunns.

Det er snart ingen som ønsker de omkomne tatt ut av ubåten. Men det er et godt påskudd, initiert av president Putin selv da han lovte de pårørende at så skulle skje. Men det er en evighet siden, flere uker. Tida i Russland har gått svært fort de siste to månedene.