Folk flyttet tilbake etter krigen og tyskernes brenning. Men 23 år seinere var det endelig slutt for Sandvikvær.
Av
Einar Korneliussen
Mange av de små plassene ute på Finnmarkskysten har en dramatisk historie. Som ellers i Finnmark ble alt brent av tyskerne i 1944, men folket kom tilbake og bygde opp hjemplassene sine på nytt. Men bare 20 - 25 år senere ble mange av de små fiskeværene fraflyttet på nytt.
 |
| Gerd Stabell ved det som engang var huset hennes i Sandvikvær. (Foto: Einar Korneliussen) |
Aktivt fiskevær
Det gjaldt for eksempel Sandvikvær på Hjelmsøya i Måsøy kommune: Et aktivt fiskevær med to fiskebruk, butikk, telefonsentral, posthus, skole, ungdomshus og rundt 100 innbyggere.
– Kinokvelder hadde vi også, og jeg husker godt da kinasjakken kom til Sandvikvær. Da hadde vi nesten ikke tid å gå på arbeid, minnes Gerd Stabell.
I 1968 ble Sandvikvær fraflyttet, og i dag er det mest bare ruiner igjen der ute.
– Vemodig og tragisk, sier 73 år gamle Gerd Stabell som bodde i Sandvikvær både før og etter krigen.
– Sandvikvær var et godt samfunn å bo i, og jeg har bare gode minner herfra, sier Gerd Stabell som hver sommer besøker stedet der hun stiftet familie og fødde fire barn.
Jobb til alle
– Her ute var det jobb nok til alle, og i sesongene kunne vi også tilby arbeid til folk fra andre steder.
– Men med små barn ble det for strabasiøst å bo her ute sier Gerd Stabell. I 1964 flyttet hun og familien inn til Havøysund.
Fire år senere måtte faren hennes – Petter Berg, som hadde de to fiskebrukene – gi seg i forbindelse med tørrfiskkrisa den gangen, og med det var det slutt for Sandvikvær.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
