skilleVæret enkelskilleSendingene i Troms og Finnmarkskillewww.euroarctic.comskille_slutt
Svalbard 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Troms og Finnmark > Svalbard Sist oppdatert 15:29
 

Straffesak kan avgjøre fisket rundt Svalbard

Den norske fiskeriforvaltningen i Svalbardsonen skal for første gang prøves for en norsk lagmannsrett. Utfallet kan avgjøre hvem som i framtida får tilgang til de rike ressursene utenfor Svalbard.

Publisert 29.01.2006 15:51. Oppdatert 29.01.2006 15:58.
Mandag starter ankesaken mot de to spanske partrålerne «Olazar» og «Olaberri» i Hålogaland lagmannsrett i Tromsø. I Nord-Troms tingrett ble de to trålerne i desember 2004 dømt til bøter og inndragninger på 1,4 millioner kroner for flere brudd på fiskeribestemmelsene i fiskevernsonen rundt Svalbard. Det skriver NTB.

Dissens

Dommen var ikke enstemmig. En av lekdommerne ville frifinne trålerne. Med henvisning blant annet til juridiske skrifter av Utenriksdepartementets folkerettslige rådgiver, Carl August Fleischer, kom rettens mindretall fram til at «Norge har begrenset kompetanse (i fiskevernsonen red.anm) og at denne ikke gir rett til å regulere fisket og håndheve overtredelser».

Spanjolenes forsvarer, Hallvard Østgård, bekrefter overfor NTB at han vil prøve både norsk jurisdiksjon, Svalbardtraktatens bestemmelser om likebehandling og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) bestemmelser om dobbeltstraff inn for retten.

Kontroll eller fritt hav

NTB vet at saken, nær sagt uansett utfall, vil bli anket inn for Høyesterett fordi den har så stor prinsipiell betydning.

– Satt veldig på spissen handler dette om vi kan opprettholde dagens system med en ikke-diskriminerende fiskeriforvaltning rundt Svalbard, eller om vi skal ha fritt hav rundt Svalbard, sier førstestatsadvokat Lars Fause som er aktor i saken.

Avgjør fisketilgang

Det som blir gjeldende rett etter denne rettslige prøvingen vi bli avgjørende for hvem som har rett til å fiske rundt Svalbard i framtida. Norske og Russiske fiskere kan ta sin del av torskekvoten i Barentshavet her. Russerne aksepterer formelt ikke Svalbardsonen og nekter å rapportere inn fiske i sonen, men har likevel i praksis tilpasset seg det norske regimet.

Spanske trålere er innrømmet «historiske rettigheter» i sonen, og får tildelt egne kvoter i tillegg til EU-land. Island er ikke innrømmet «historiske rettigheter», og er utestengt fra fiske i Svalbardsonen. Dersom retten kommer fram til at Svalbardtraktatens bestemmelser om likebehandling gjelder i sonen, vil islendingene kunne melde seg for fiske i sonen.

Dobbel straff

Det aller første retten må ta stilling til under den tre dager lange rettssaken er om de spanske rederiene har vært utsatt for dobbelt straff fra norske myndigheter. Etter oppbringelsen og bøteleggingen i mai 2004, inndro Fiskeridirektoratet lisensen for begge rederiene i seks måneder fra 7. juni og ut 2004.

– Vi vil hevde at dette er dobbelt straff, sier Østgård til NTB.
Førstestatsadvokat Lars Fause vil ikke forskuttere noe utfall, men understreker at saken mot de to kapteinene uansett vil bli ført.

– De prinsipielle sidene ved denne saken vil dermed kunne føres for retten, sier Fause.

Feig regjering

De to motpartene er forholdsvis enige om hvilke spørsmål vil bli prøvd for dommerne i lagmannsretten. Østgård vil reise tvil om den spesielle status som fiskerivernsonen har, er godt nok forankret i FNs Havrettstraktat.

– Da sonen ble opprettet i 1977 vedtok Stortinget en lov om full økonomisk sone rundt Svalbard. Regjeringen fulgte ikke Stortingets vedtak, var politisk feige og innførte noe annet i farvannene rundt Svalbard – den såkalte ikke-diskriminerende fiskevernsonen, sier Østgård til NTB.

Traktat-prøving

I retten vil han hevde at havrettstraktaten som slår fast kyststatenes rett og plikt til forvaltning 200 nautiske mil fra land, kun omfatter eksklusive økonomiske soner – ikke det spesielle norske regimet.
Neste trinn i raketten mot det norske regimet blir å prøve om Svalbardtraktatens formuleringer om likebehandling også gjelder til havs og i fiskevernsonen.

– Vi mener norske myndigheter driver en usaklig forskjellsbehandling når de i mange år har sett gjennom fingrene med russisk ignorering av reglene, men slår ned på spanske trålere i samme område, sier Hallvard Østgård. (©NTB)


Toppsakene fra NRK Troms og Finnmark
 
SISTE SAKER
Flere saker
NYHETSBREV PÅ E-POST

Få de viktigste nyhetene fra Troms og/eller Finnmark tilsendt på e-post – helt gratis!
Nyhetsbrev fra Nordnytt!

 

Longyearbyen i hundre

Longyearbyen rundt 1920 Foto:Store Norske Arkiv/Scanpix) Gruvebyen på Svalbard er 100 år, og nå gjøres det klart til stor fest.

Kunstskatter til Svalbard

Etter 20 år i Nederland kommer den unike Smeerenburg-samlingen tilbake til øygruppen.

Gjenskaper Nautilus-ferd

I november 1931 ble ubåten Nautilus senket på 350 meter dyp i Byfjorden i Bergen etter et mislykket forsøk på å nå Nordpolen. Nå vil en tysk ekspedisjon dokumentere ekspedisjonen.

Kings Bay ulykken

Kings Bay-ulykken 5. november 1962 har blitt stående som den verste gruveulykken i Norges-historien. 21 mann omkom nede i gruvegangen, og 11 av dem ble aldri hentet opp.

Svalbard

Norsk suverenitet over Svalbard ble anerkjent «recognized» i Svalbard-traktaten av 9. februar 1920. Svalbard-traktaten omfatter alle øyer mellom 10° og 35° østlig lengde og 74° og 81° nordlig bredde, og gjelder for landterritoriet, indre farvann og sjøterritoriet på ca. 4 nautiske mil.

Feltlogg - sikkerhet på tur

Alle som ferdes på Svalbard har ansvaret for egen sikkerhet. Denne feltloggen inneholder ulike observasjoner knyttet til bestemte steder og tidspunkter på øy-gruppa.

Svalbard på vandring

Svalbard er evig frost og kulde. Men slik har det ikke alltid vært. En gang var øygruppa et varmt sydhavsrike.
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no