–Trondheims eneste mulighet er å bygge i Strindamarka

Vaiende kornåkre mellom boligområder kan bli en saga blott dersom flertallet i Trondheim bystyre får det som de vil.

Etterspørselen etter boliger gjør at jordvernet blir taperen når bystyret torsdag kveld skal stemme over en ny arealplan for perioden 2012–2024.

Panikkhandling

– Politikerne er i panikkstemning fordi de over tid har klargjort for lite areal til boligbygging.

Kraftsalven kommer fra den eneste som ser ut til å stå i veien for trondheimspolitikernes utbyggingshunger, landbruksdirektør Tore Bjørkli hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Han har arbeidet med arealsaker hos Fylkesmannen siden 1986, og har vært den som har vært den største hindringen for at Trondheim får bygge vilt.

Sa ja til 409 av 586 fotballbaner

Trondheim har nemlig bedt om å få lov å forsyne seg av flere av de siste store landbrukseiendommene. Alt i alt har Trondheim kommune søkt om å gjøre om 4.185 dekar til bolig- og næringsformål. Det tilsvarer 586 fotballbaner på størrelse med gressmatta på Lerkendal Stadion.

Av dette er 2068 dekar bynær matjord. Resten er allerede bebygde områder som skal omformes (som eksempel Leangen Travbane), beitearealer, skogarealer og noe grøntarealer.

Bakgrunnen er at Rådmannen spår et behov for 19.500 nye boliger de neste tolv åra, dersom byen fortsetter å vokse med moderat hastighet.

Fylkesmannen ved Tore Bjørkli har tillatt omregulering av 2864 dekar (400 fotballbaner). Av dette er 860 dekar dyrkamark.

Sender uenighet til Solhjell

Striden står om matjorda på Øvre Rotvoll, Kastbrekka, Charlottenlund Østre, Folldal, Reppevegen 80 og Reppe. Det totale arealet er 1066 dekar (150 fotballbaner), storparten dyrkamark.

Kommunen vil bygge. Fylkesmannen sier nei.

Dersom bystyret står på sitt går saken til regjeringen ved miljøvernminister Bård Vegard Solhjell fra SV. Solhjell sa på en frokostkonferanse i Trondheim for to dager siden at det er uaktuelt å røre markagrensa.

Samtidig erkjenner regjeringen at Trondheimsregionen har en utfordring med en forventet befolkningsvekst på 80.000 innbyggere i årene fram til 2040.

Regjeringens politikk

Det er nettopp regjeringens politikk som gjør at Fylkesmannen ikke kan gi etter for Trondheims press i arealsaken.

Landbruksdirektør Tore Bjørkli sier til NRK.no at han allerede har gått svært langt for å hjelpe Trondheim kommunes akutte arealbehov. Fylkesmannen har ikke hjemmel til å slippe byutviklinga helt løpsk.

– Vi har strukket oss så langt det går i forhold til nasjonale vedtak. Skal vi gå lenger må dette bestemmes på nasjonalt nivå.

Likevel er både arbeiderpartiet og høyre i harnisk over at Fylkesmannen ikke hører mer på lokaldemokratiet i Trondheim.

– Mange tror at vi er et embetsvelde som sitter og finner på ting sjøl. Men vi er styrt av nasjonaldemokratiet, det vil si Stortinget og Regjeringen.

– Fylkesmannen har et oppdrag fra sittende, rødgrønne regjeringa om at vi skal skjerpe jordvernet.

Norgesrekord i matjordvraking

De siste åra har Trondheim vært en versting i å bygge ned matjorda. Kun Sandnes på Jæren har vært ivrigere på å asfaltere og støpe betong over kornåkrene.

Med den nye kommuneplanen regner Tore Bjørkli at Trondheim passerer Sandnes.

– Dette er uoffisiell Norgesrekord i omdisponering i nyere tid. En kjapp spørrerunde i de andre fylkene viser at ingen andre kommuner har omdisponert så mye areal ved en enkelt revisjon av kommuneplanens arealdel på denne siden av år 2000.

Ifølge Bjørkli må vi tilbake til 1980-tallets byggeboom for å finne så store tall. Da støvet la seg etter jappetida var Trondheim rykket ned fra å være Sør-Trøndelags største landbrukskommune til å bli nummer to, bak Melhus.

Vil ta i bruk marka

Landbruksdirektør Tore Bjørkli mener løsningen for Trondheim ikke er å bygge ned enda mer matjord, men heller ta for seg av det lavproduktive skogsbeltet som ligger over leiravsetningene som gir den gode dyrkamarka. Det innebærer at jordvernet likestilles med beskyttelsen av bynær natur.

– Med den røde streken rundt markagrensa taper jordvernet for friluftsinteressene. Men egentlig er jordvern like viktig som å verne friluftslivets behov.

Dermed stiller landbruksdirektør Tore Bjørkli seg på linje med tidligere statsministre Kåre Willoch, som i dagens Adresseavis sier at han vil oppheve absolutte markagrenser rundt de store byene for å få fart på boligbyggingen.

Ifølge Bjørkli må politikerne balansere inngrep i dyrkamarka rundt byen med inngrep i turterrenget rundt byen.

– Alt utmarksarealet i Trondheim har ikke like stor verdi. Friluftsliv er ønskelig, men ikke for enhver pris og over alt.

– Må se på Strindamarka

Landbruksdirektør Tore Bjørkli Trondheim må revurdere den røde streken for å få til en langsiktig arealdisponering. Det betyr at deler av Strindamarka bør kunne bli benyttet til boligformål.

– Det er klart utbyggerne helst ønsker å sette spaden i my matjord, i stedet for å måtte sprenge seg ned i fjellet og flytte store masser. Det koster noe mer å bygge i marka enn på jorder hvor mennesket har dyrket mat i mer enn tusen år.

– Fullfør Vikåsen-utbyggingen

Tore Bjørkli viser til utbyggingen av Vikåsen fra 1988, hvor kommunen hadde storstilte planer om å bygge ut 3.000 boliger der det tidligere var skog.

– Der måtte utbyggerne sprenge i fjell for å bygge, noe som ble for dyrt da jappetida kollapset.

Bjørkli mener betalingsevnen til å bygge på fjell er stor nok med dagens store etterspørsele etter familieboliger.

– Det er klart det koster mer å bygge i marka. Men alternativet er å kaste bort framtidas grunnlag for matproduksjon.

– Kjeft hører med til jobben

I Bjørklis snart tretti år som arealplanlegger hos Fylkesmannen har det vært to perioder med merkbart større press på dyrkamarka. Dagens arealkamp har mye til felles med utfordringene under jappetida på 1980-tallet.

– Det er alltid spørsmål om store verdier. Utbyggerne har mye å tjene på å få slippe til på dyrkamarka.

Det at Fylkesmannen står opp mot utbyggere og lokalpolitikere har også gjort at han har fått mange negative tilbakemeldinger.

– Det har blitt en del kjeft, ja. Men det hører med til jobben.

Skjev prisutvikling skaper press

Det sterke maktspillet omkring omregulering av landbrukseiendommer skyldes ifølge Bjørkli at prisene på dyrkamark og boligtomter har gått hver sin veg.

– Prisreguleringen på omsetting av landbrukseiendommer skal gjøre det mulig for unge å ta over en gård. Landbruket har derfor stått utenfor den generelle prisstigningen i eiendomsmarkedet.

De siste tiåra har inntektsgrunnlaget til bøndene vært under press. Det gjenspeiler seg i verdien på landbrukseiendom. Ifølge Bjørkli har prisene på dyrka mark reelt sett falt.

– De som driver jorda rundt Trondheim blir lett fristet. Bøndene har blitt eiendomsutviklere i stedet for bønder. Dette skyldes den enorme prisdifferansen.

Milliarder på spill

Flere gårdbrukere i bynære strøk har gått med på intensjonsavtaler som gjør at de kan cashe ut realverdien av gårdsbruket mot at eiendomsbransjen kan bygge ut en gang i framtida.

– Eiendomsutviklere begynt å gi gårdbrukere i bynære strøk opp mot 100 millioner kroner for eneretten til å bygge ut landbrukseiendommen deres den dagen kommunen går med på bruksendring.

En gårdbruker som ikke har solgt rettighetene til gården er eieren av gården Rotvoll Øvre, som er ett av de seks områdene kommunen og Fylkesmannen er uenige om.

Her vil eieren at 450 mål kornåker skal bli til 620.000 kvadratmeter bolig- og næringsbygg. Opp mot en milliard kroner står på spill, bare i denne saken, ifølge Næringslivsavisa Trondheim.

– Den store prisforskjellen har skapt et enormt press på lokalpolitikerne om å omregulere dyrkamarka, mener Bjørkli.

Om presset virkelig er så sterkt som Bjørkli mener får vi svar på i bystyresalen i Trondheim i kveld.