Ørn felte storfekalv

Da gårdbruker Hans Petter Hestmo lørdag morgen for to uker siden kom ut til gården Pettergården i Osen kommune på Fosen i Sør-Trøndelag ble han møtt av et syn som er unikt i norsk landbruk. Og i norsk rovviltforvaltning.

Åtselfest

Pettergården er en av tre gårder hvor Hestvik driver produksjon med ammekyr av rasen Hereford. Her går 20 drektige ammekyr og 20 kviger og kalver inn og ut av fjøset som de vil.

– Når ei ku skal kalve pleier den å søke utendørs, selv om hun har fri tilgang til uthus, forklarer Hestmo.

Utendørs kalving betyr fest for åtseletere som ørn og rev.

– Ørna tiltrekkes av muligheten til å spise etterbyrden, sier Hans Petter Hestmo. Etterbyrden er morkaka og slimhinner som ligger rundt kalven før den blir født.

Ørneflokk omkranset flokken

Det er ikke få ørn som samler seg rundt det 900 mål store vinterområdet til Hereford-flokken.

– En ørneflokk hadde oppholdt seg ved storfeflokken under hele kalvinga. På det meste har 15-20 ørner oppholdt seg på gården.

– Tre av dem er kongeørn, én stor og to mindre ørner, sier Hestmo.

Jager kalver

I år har flere ørnene oppført seg aggressivt mot de store dyra.

– I flere dager har noen ørner jagd kalvene rundt på området.

Hestmo, som selv er aktiv jeger, har søkt om å få lov å felle ørnene. Men han har ikke fått tillatelse. Kongeørn er totalfredet i norsk natur. Staten har nemlig vedtatt et mål om å ha 850-1200 hekkende par kongeørn i hele landet.

Ble møtt av rød snø

Den omtalte lørdagen for 14 dagers siden gikk Hans Petter Hestmo for å fore Hereford-flokken Det første som møtte han var en rød snø borte i innhegningen.

– Jeg så en kalv ligge død på jordet. En kongeørn letta fra kadaveret, mens to andre fremdeles satt og åt på kalven.

Da bonden kom fram til kalvekadaveret var det ikke mye kjøtt igjen.

Rundt kadaveret kunne han se spor av ørner og rødrev som har spist av kadaveret. I snøen ovenfor kadaveret kunne han også se spor av kongeørnas enorme vingespenn.

– Tvillingkalven sto i skogen og skalv

Den drepte kalven ble født dagen i forveien i en tvillingfødsel. Hestmo fant den andre, overlevende tvilling kalven i live.

– Den andre kalven sto vettskremt inne i skogen da jeg kom dit om morran. Den sto alene. Mora kan ha satt i fra seg kalven, fordi hu vurderte skogen som tryggere enn åpent lende.

Vanligvis veier en Hereford-kalv i størrelsesordenen 50 kilo når den blir født. Ved tvillingfødsler er vekta en del lavere.

– De to kalvene veide anslagsvis 25-30 kilo hver.

Utelukker at kalven var sjøldau

– Begge dyra hadde begynt å die mora på vanlig vis, og begge kalvene var friske og raske dagen før.

Han mener ørna må ha drept kalven, fordi han så et sår med blodutredninger på kalvens skalle.

– Jeg kunne se hvor ørnekloa har gått inn i kraniet. Klostikket har gått inn fra over øyet og inn i hjernen.

– Bloduttredelsene i klostikket betyr at kalven må ha vært levende da ørna satte kloa inn i skallen på kalven.

Får støtte fra Statens Naturoppsyn

Det første Hestmo gjorde da han fant kalvekadaveret var å ringe Statens Naturoppsyn, som skal kontaktes når det er mistanke om at rovdyr har felt husdyr. SNOs rovviltkontakt Oddvar Arne Holmstrand fra nabokommunen Åfjord rykket ut og sikret bilder av kadaveret, som NRK har fått publisere.

– Sårene på kalven er typiske klostikk fra ørn.

Holmstrand mener at ørna er dødsårsaken. Han har oversendt sin rapport og dokumentasjon til Frode Ålbu, som er rovviltansvarlig for Sør-Trøndelag i Statens Naturoppsyn. Ålbu godkjenner den lokale rovviltkontaktens analyse av dødsårsaken.

– Vi kan si med mer enn femti prosents sannsynlighet at dødsårsak er kongeørn, sier Frode Ålbu.

SNO opererer med tre grader av sannsynlighet for sine konklusjoner: Usikker, antatt eller dokumentert. I dette tilfellet bruker SNO antatt, fordi konklusjonen har sannsynlighetsovervekt.

Kalven var i live da ørna stakk

SNO mener, i likhet med gårdbruker Hans Petter Hestmo, at kalven var i live da ørna satte kloa i den.

– Vi har funnet primærskader fra ørn, det vil si skader som er påført kalven mens den var i live. Disse primærskadene er artstypisk for kongeørn, ei kloskade i skallen.

– Klostikket er trolig ikke dødelig, men vi kan ikke se noen annen årsak enn at kongeørna er skyld i klostikket, sier Ålbu.

Denne usikkerheten er det som gjør at SNO ikke kan konkludere med at det er «dokumentert» at ørna står bak kalvens død. Det finnes ingen observasjoner eller bevis for at kalven sto på egne ben da ørna angrep den.

Unikt at ørn tar kalv

At kongeørn tar kje, lam og reinkalver er kjent. Men at den tar storfe er unikt. Faktisk så unikt at Frode Ålbu aldri har hørt om noe liknende.

– Dette er helt unikt. Jeg har brukt noen dager for å se etter feilkilder eller om det finnes noe liknende i litteraturen, uten hell, sier rovviltansvarlig for Sør-Trøndelag i Statens Naturoppsyn Frode Ålbu.

– Vi betrakter dette som et unikt tilfelle.

– Vi har tidligere aldri registrert at en ørn har drept en kalv av storfe. Ørna kan ta reinkalver, men de er veldig mye mindre når de blir født.

Kyrne pleier å beskytte kalvene

Ålbu legger til at man har dokumentert at ørna har tatt voksne reinsimler. Men aldri storfe. Han mener dette dødsfallet er helt spesielt.

– Storfe er kjent for å være tett på og beskyttende overfor avkommet sitt. Mora har kanskje måtte velge hvilken kalv hun skulle beskytte.