Hopp til innhold

– Olav den Hellige var en massemorder

Stortingsrepresentant Torgeir Fylkesnes (SV) kritiserer feiringen av Olav den Hellige, og kaller ham en sadist og en tyrann. – Kirken har etablert et feil bilde av slaget på Stiklestad, sier han.

Olav den Hellige

– Kirken benyttet anledningen etter at han falt til å veve en historie og lage en kommunikasjonsstrategi jeg tipper First House hadde vært misunnelige på, sier stortingsrepresentant Torgeir Fylkesnes, som mener kirkens fremstilling av den fromme Olav er feil.

Foto: Wikipedia / CC

Torgeir Knag Fylkesnes

– Kirken fant altså ut at han hadde guddommelige egenskaper etter at han var død, sier SV-politiker Torgeir Fylkesnes.

Foto: Arild Moe / NRK

Statue av Olav den Hellige på Stiklestad

Utsnitt av statuen av Olav den Hellige på Stiklestad.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX
Fagsjef ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Per Steinar Raaen, er ikke enig med Fylkesnes.

– Helgenkåringen av Olav Haraldsson er knyttet til det som skjedde på Stiklestad, ikke til tiden før. Kirken har sagt at Olav ikke ble helgen på grunn av livet han førte, svarer han.

I disse dager er det Olsokdager på Stiklestad, med blant annet den 60. oppføringen av Spelet om Heilag Olav. Det er i år 1000 år siden kong Olav Haraldsson ble døpt, kongen som kristnet Norge og ble kanonisert til helgen etter at han falt i 1030.

LES: – Hysj, ikke forstyrr Stiklestadspelet

– Kirken vevet en historie om Olav

Men i senere tid er det sådd tvil om han var så hellig som man skal ha det til. En av tvilerne er stortingsrepresentant fra Troms, Torgeir Fylkesnes (SV), som mener vi bør dempe feiringen av Olav den Hellige.

– Historien om Olav den Hellige er i realiteten historien om en massemorder som ble gjort hellig etter sin død. Kirken benyttet anledningen etter at han falt til å veve en historie og lage en kommunikasjonsstrategi jeg tipper First House hadde vært misunnelige på, sier han.

– Gjennom mirakler og mystiske hendelser etablerte kirken en fortelling om Olav, hvor han ikke var den sadisten og tyrannen han faktisk var i levende live, men en angrende morder som hadde blitt omvendt til den gode tro.

– Vi feirer ikke en krigerhøvding

Fylkesnes sier slaget på Stiklestad var en klassisk kamp om ressurser og om politisk kontroll over Norge, hvor nordlendingene og trønderne sto mot Olav.

– Nordlendingene etablerte et stort opprør og vant slaget på Stiklestad, men det var kirken som vant slaget på lang sikt. Spørsmålet blir om vi skal videreføre den ukritiske feiringa av Olav den Hellige, eller om vi skal se på Stiklestad med et annet blikk.

Per Steinar Raaen, konservator ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter

– Vi feirer konsekvensene av slaget, nemlig fremveksten av Norge som nasjon, sier konservator Per Steinar Raaen.

Foto: Mette Moslet Kjesbu

Fagsjef ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNO), Per Steinar Raaen, sier de har fått i oppdrag fra Stortinget å formidle og forvalte arven etter Olav Haraldsson og slaget på Stiklestad.

– Dette innebærer formidling av alle dimensjoner ved dette. Vi feirer ikke en krigerhøvding. I den grad vi feirer noe som helst, er det konsekvensene av slaget, nemlig fremveksten av den norske staten, monarkiet og kirken.

LES: Hvordan så Olav den Hellige egentlig ut?

– Olav var ikke verre enn andre

Raaen sier disse tre institusjonene er sentrale også i dag, og at det er grunnen til markeringen og feiringen under Olsok. Han sier videre at det er fremveksten av Norge, følgene av slaget på Stiklestad og av helgenkåringen i Trondheim som feires.

– Hadde det ikke vært Olav som forårsaket dette, ville det vært en annen. De fleste som kriget i vikingtiden var verken bedre eller verre enn Olav Haraldsson. Han var et barn av sin tid, sier Raaen.

– Faktum er at Olav for det første var en mer enn normalt heftig sadist. Allerede som 12-åring reiste han ut og fikk sin skolering, og vi kjenner fra Snorre hvordan han herjet, svarer Fylkesnes.

Olav den hellige Nidarosdomen

Olav den hellige avbildet i Nidarosdomen, hvor han kanskje er begravet.

Foto: Maria Gulbrandsen / NRK

Enig i at det må forskes mer

SV-politikeren mener at man i fortellingen om Olav den Hellige som en del av den norske nasjonalbyggingen, allerede har valgt side ved å innta et ukritisk syn på hvilken rolle han spilte.

– Mitt poeng er at vi bør fokusere mindre på Olav den Hellige sin rolle, og heller få et mindre kirkenært og mer historisk perspektiv på slaget ved Stiklestad.

Raaen fra SNO sier han er enig med Fylkesnes i at det er sider ved Olav som er underkommunisert og som også bør gjøres til gjenstand for kunnskapsutvikling frem mot tusenårsmarkeringen i 2030.

– For å gjøre bildet av Olav fullstendig må det forskes mer.