– Gullveps, med sine skinnende og metalliske farger, er blant de vakreste insektene som finnes. De er også blant de vanskeligste insektgruppene å artsbestemme, forteller Frode Ødegaard, seniorforsker i NINA, til NRK.
- Les også: Denne er en zoologisk sensasjon
Vanskelig å kartlegge
Gullvepsen er en egen familie i gruppen broddvepser, som deretter deles videre inn i slekter og til slutt arter.
– Det er artig å kunne vise frem en artsverden folk ikke vet så mye om, sier Ødegaard.
Forskere har hatt hodebry med gullvepsen i 200 år, fordi medlemmene i gullvepsfamilien er så like. Det har derfor vært umulig å se hva som er ulike arter, og hva som bare er variasjoner innenfor samme art, inntil nå.
– De ligner så mye på hverandre og de er vanskelig å finne fordi de er raske og kun ute i sola, sier forskeren.
Lik av utseende
Alle gullvepser er parasitter, eller nærmere bestemt parasittoider, siden de dreper verten sin, som oftest en annen veps. Og her ligger nok noe av grunnen til at gullvepsene er så lik av utseende.
Insekter kommuniserer seg imellom ved hjelp av luktstoffer, såkalte feromoner. Antennene fungerer som et kjemisk sanseapparat, som kan oppfatte lukt på lang av stand.
– For å kunne lokalisere en vert og lykkes som parasitt må gullvepsen lære seg å kjenne igjen duften av sin vert, sier han.
Etter årtusener med evolusjon vil parasittenes antenner være tunet inn mot ulike dufter, tilpasset hver sine spesifikke vepseverter.
Dermed kan to gullvepser fortsatt se tilsynelatende identiske ut, men ikke lenger være i stand til å kommunisere med hverandre. De har rett og slett blitt forskjellige arter, med ulikt DNA.
Strekkoder vepsen
Gjennom et europeisk kartleggingssamarbeid har forskerne nå løftet kunnskapen om gullveps flere hakk. Ved å sende DNA-prøver til en database i Canada, kan forskerne sammenligne og registrere alle artene.
– Vi napper av et bein av vepseindividet og sender det til Canada. De sammenligner da vepsens DNA og etter et par måneder får vi svar på hvor den tilhører. Databasen er egentlig en fasit på artstilhørighet, sier Ødegaard.
En dominerende gruppe av gullveps i Nord-Europa er det såkalte Chrysis ignita-komplekset, et artskompleks som består av flere grupper nært beslektede arter, som er umulig å skille fra hverandre.
Takket være DNA-strekkoding kan forskerne for første gang presentere et komplett slektstre for denne vanskelige gruppen.
– DNA-strekkoding viser at den ene av artene, Omalus aeneus, i realiteten er fem ulike arter, sier Ødegaard.
37 arter oppdaget i Norge
Hittil er rundt 2500 arter av gullveps oppdaget i verden, men kun 37 har blitt lokalisert i Norge.
– Vi har holdt på lenge med å finne arter, men de siste årene har vi jobbet mer målrettet mot gullvepsen. Det har resultert i 14 nye arter for Norge, og tre som er nye for vitenskapen, sier Ødegaard.
Blant annet ble den såkalte Chrysis sp. 1, eller Tvillinggullveps som den også kalles, funnet i en skogkant på Lade i Trondheim i fjor.
– Den ligner veldig på en annen art, men den er helt ny og det er veldig spennende, sier han.