Fredrik Skagen bruker ord som utmerket om den nye boka om RKBs historie.
- Forfatter Geir Svardal har greid å gi liv til historen fra starten i 1917 og et stykke framover, sier Skagen.
Han savner litt mer om 60 - 70 år, men forstår hvorfor forfatteren har lagt vekt på de siste 20 åra i fotballklubbens historie.
Bestått utfordring
Nrk har altså satt Trondheims-forfatter Fredrik Skagen til å anmelde den nye RBK-boka til Geir Svardal. Vi gjengir noen av Skagens synspunkter her. Resten kan du høreom du klikker på lydlenka.
- Å skrive spennende om fotballhistorie hvor de involverte personene forlengst har gått i graven, er ingen enkel sak, ei heller for Geir Svardal. Men det skal han ha: Gjennom bokas første del, fra 1917 og fram til Troillungan i 1960, har han greid å blåse liv i de ivrige pionerene som krevde 25 øre i kontingent for å skaffe penger til klubbdrakter, sier Fredrik Skagen som selv så sin første RBK kamp på gamle Stadion i Trondheim i 1947.
Mye å ta av
- Forfatteren har hatt et rikt stoff å øse av, og han har tatt de riktige grepene uten at jeg som leser blir trett, og uten at beskrivelsene bokstavelig talt går i svart-hvitt. Han er forsiktig med å trekke bastante konklusjoner, bortsett fra at Nils Arne Eggen helt korrekt tilkjennes mye og velfortjent ære. Han stikker heller ikke under en stol at de siste tre-fire årene har vært ganske turbulente, sier Skagen.
Savner humor
- Hvis jeg savner noe i beretningen, må det være humor, stemningen på tribunen samt det faktum at RBK ikke akkurat er noen bydelsklubb lenger, men mer og mer oppfylt av utenlandske spillere. Gjør ikke dette noe med tilhørligheten vår? Selv om Svardal ikke har hatt til hensikt å spå om fremtiden, savner jeg noen tanker om dagens målsetting, nenlig å bringe RBK ut blant de beste i Europa. Men vil det la seg gjennomføre i praksis, slik som den internasjonale utviklingenpreges av krem-spillere med lønninger hinsides all fornuft? Jeg har mine tvil, håper intenst at jeg tar feil, men synes det skinner igjennom at forfatteren deler mitt syn, sier Skagen.
