Vi er med politipatruljen Sierra 05 ut på en ny vakt i Trondheim. Oddsen er stor for at de neste timene vil bringe med seg ett oppdrag innen psykiatrien. Det tar kun minutter før operasjonslederens stemme bryter gjennom politiradioen:
– De ringer fra hjemmesykepleien. En dame er krakilsk. Hun kaster ting rundt seg. De har bestilt legevakt, men ønsker at politiet er til stede, lyder høytalerstemmen fra operasjonsleder.
– Vi tar den, svarer Sierra 05.
Går ut over andre oppdrag
Politiet i landets største fylker hadde over 6.500 slike psykiatrioppdrag i fjor. Tallet er det høyeste på flere år og ressursbruken går ut over andre typer oppdrag.
– Vi bruker veldig mye tid på slike oppdrag, sier Roar Selvnes, som er innsatsleder ved Sentrum politistasjon i Trondheim.
Sierra 05 er på stedet. Framme før legen også denne gangen. De to polititjenestemennene prøver å få kontroll over situasjonen. Det er ikke så enkelt.
– Roar heter jeg. Nå er vi tilkalt for å prøve å hjelpe deg.
Politimannens formanende ord hjelper ikke så mye på den krakilske kvinnen.
– Slapp av. Slapp av.
Skygger ambulansen
Så kommer legen. Han bruker bare minutter på å ta avgjørelsen når han først kommer. Det blir tvangsinnleggelse på psykiatrisk institusjon. For politiet er oppdraget langt fra over.
– Vi kan ikke dra før ambulansen kommer. Så må vi vurdere om vi skal være i ambulansen eller kjøre bak ambulansen.
Det er bare 21 dager siden politiet var her sist gang på ett lignende oppdrag. Slik er det over hele Politi-Norge. Slik som i Tromsø.
Samme i Tromsø
Situasjnen er ikke stort bedre i Tromsø.
– Vi har en indikasjon på at mange psykisk syke ikke får den hjelpa de behøver. Vi registrerer jo at vi bringer folk til lege. De blir tvangsinnlagt eller frivillig innlagt på psykiatrisk avdeling. Så ser vi at ganske mange av dem er raskt ute igjen, sier Kurt Pettersen, politistasjonssjef i Tromsø.
– Det som ofte skjer er at vi må ta store deler av oppdraget. Det mener jeg ikke er en politioppgave. Psykiatrien og legetjenesten burde hatt ressurser til å håndtere det sjøl, sier seksjonssjef Tryggve Duun i Sør-Trøndelag politidistrikt.
Politifolkene i Trondheim ønsker seg en egen psykiatriambulanse. Slik de har hatt i Bergen de siste fem åra.
Psykebilen i Bergen
Ambulansen i Bergen ser ut som en helt vanlig sykebil. Men inni er det personale som er trent for å ta seg av mentalt syke mennesker.
– Vi tror jo at vi har mer helsefaglig erfaring til å gå inn i disse situasjonene, sier Jarle Johannessen, som er teamleder for den psykiatriske ambulansen. – Det er derfor politiet helst ser at vi tar disse oppdragene.
– Det er helt klart at denne ordningen har avhjulpet politiet. Vi kan nå bruke ressursene på andre ting, sier politistasjonssjef Rune Solbakken ved Bergen politistasjon.
Denne ambulansen sparer bergenspolitiet for seks uttrykninger hver dag.
Både politiet og Helse Bergen mener ambulanseordningen sparer ressurser. Men det kan likevel hende at det er pasientene som får den største gevinsten.
Ikke kriminelle
– Det var trasig å vite at pasienter som fikk en psykisk sykdom nærmest blir behandlet som kriminelle. De fikk politiet i tunet, og alt det medfører av sladder og stigmatisering, sier Kristin Jordheim Bovim, klinikkdirektør for Sandviken sykehus. Hun vil at psykiatriambulansen skal bli et vanlig tilbud i byene.
Det mener også Carl Fredrik Aas i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri.
– For den psykisk syke kan dette være det første møte man ar i en vanskelig situasjon. Det kan ødelegge for behandlingsmulighetene at man blir hentet med unødvendige maktmidler.
Politiet er lei psykiatrioppdrag
