Hopp til innhold

NTNU legger ned unikt teknologimiljø

De ligger foran SONY på bruk av høyoppløselig bildevisning, og åpner i dag et high tech redigeringsstudio i Nova Kino. Men NTNU-rektor Thorbjørn Digernes vil ikke lenger betale for moroa.

Professor Andrew Perkis i Midgard Medialab.

Professor Andrew Perkis leder styringsgruppa for prosjektet NTNU Midgard Medialab, som nå har mistet støtten fra NTNU.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Det skulle være en festdag med feiring av åpningen av Nova Medialab Studio . De skulle innvie det splitter nye redigeringsstudioet i Nova kino. Det har tatt flere år å få på plass studioet til over to millioner kroner.

Her skulle byens film-miljø og studenter kunne redigere spillefilm i kinokvalitet.

Men to dager tidligere bestemte NTNU-rektor Torbjørn Digernes å kutte bevilgningen til Midgard.

– Profilen på Midgard hadde beveget seg fra å ligge tett opp til forskningsbasert virksomhet til å gå i retning av anvendelse og formidling av forskning. Det ligger lenger unna NTNUs kjernevirksomhet, sier seniorrådgiver Per Kjøl i NTNUs informasjonsstab om begrunnelsen for å legge ned Midgard Medialab.

– Det aller tristeste er at NTNU mister en mulighet til å bygge bro mellom samfunnet og NTNUs kjernevirksomheter forskning og undervisning, sier professor Andrew Perkis. Det er han som har vært drivkraften i Midgard Medialab-prosjektet siden starten for 10 år siden.

Les om Midgard Medialab i Universitetsavisa på nett:

Nova media lab Studio i Trondheim

Nova Midgard Studio. Her kan studenter og andre redigere film i kinokvalitet.

Foto: arne Kristian Gansmo / NRK

10 år rett i vasken

NTNUs støtte til Midgard Medialab i 2009 skulle vært på 1,2 millioner kroner. Reste av inntektene, tre millioner kroner, kommer fra private og offfentlige samarbeidspartnere.

30. april er det slutt for NTNUs del.

– Vi har bygget opp nettverk av ressurspersoner innen forskning og sentrale industrielle aktører innen nye medier. I dette nettverket har vi satt oss ned og løst problemer som har oppstått når ny teknologi skal innføres i samfunnet, forklarer Perkis.

Ett eksempel på Midgards nettverksarbeid er overgangen til digitale kinoer i Norge. Film og Kino, som organiserer de kommunale kinoene i Norge, satte seg i 2006 som mål å bli det første landet i verden som gikk over til heldigital kinodrift.

Hvordan lage digitale kinoer?

De opprettet NORDIC (Norway's Digital Interoperability in Cinemas) for å bygge ut de digitale kinoene, som etter hvert fikk sponsing både fra staten og filmselskapene i Hollywood.

Kinoeierne ville dermed slippe kostnadene med å kopiere mange filmruller, og deretter kjøre dem land og strand rundt i vårt langstrakte land.

Fordi ingen land hadde gjort dette før i full skala var det ikke opplagt hvordan man skulle gå frem. NORDIC gikk til Midgard Medialab for å få gode råd.

Denne høsten er alle kinoene i Oslo, Bergen og Trondheim ferdig digitalisert, etter oppskriften til Midgard Medialab. Resten av landet følger raskt etter.

Verdens første 4K-kino

Midgard Medialabs framskutte posisjon innen nye medier illustreres ved følgende historie.

I 2005 donerte SONY verdens første digitale kinofremviser med 4K-oppløsning (fire ganger flere punkter enn full HD) til NOVA kino i Trondheim. En av grunnene til at Trondheim fikk verdens første 4K-kino var Midgard Medialab, som hadde kontaktene i orden.

SONY satte sin helt nye CineAlta SXRD projektor i Trondheim. Den viser film og video i fire ganger så høy oppløsning som HD-tv: 4096 x 2160 bildepunkter. Den høye oppløsningen ble ikke bare brukt til å se Spiderman-filmer.

De samarbeidet også med NTNUs teknoligsk-medisinske forskningsmiljøer. NTNUs medisinske teknologiprosjekt « Fremtidens operasjonsrom » viste kikkhullskirurgi live på storskjerm i Nova kino.

Men dette er ikke forskning, og dermed ikke en del av NTNUs kjernevirksomhet, mener NTNU-ledelsen.

Overføring av kikkhullsoperasjon til Sør-Korea fra NTNU.

I samarbeid med Uninett, Fremtidens Operasjonsrom (St. Olav) og Nevion, overførte Midgard Media Lab en kikkhullsoperasjon fra Fremtidens Operasjonsrom til Daejeon, Sør-Korea 27. oktober 2009. Nettverksingeniører fra hele verden kunne se medisinske bilder i HD bli overført fra Trondheim til Sør-Korea i sanntid.

Foto: Mattis Daae / NRK

– Skuffet og overrasket

Tilbake på Nova sitter eierne av Nova kino og Folkets Hus; Arbeidernes økonomiske Fellesorganisasjon AØF. Daglig leder Stig Klomsten

– Dette er veldig overraskende, og skuffende. Vi har samarbeidet tett med Midgard helt siden starten. Vi har vært med å brukt ressurser på dette.

– Hvor mye har dere spyttet inn i dette redigeringsstudioet?

– Vi har lagt inn over millionen ja, med teknisk infrastruktur. Og vi krever ikke husleie, i og med at dette hjelper oss å formidel kultur digital på en best mulig rolle.

Stig Klomsten mener de nå har en mulighet til å hjelpe underskogen av filmskapere i Midt-Norge med redigeringskapasitet, før de slår gjennom.

– Så her skal det lages trønderske helaftens spillefilmer?

– Helt åpenbart. De første kortfilmene er allerede kalre på beddingen, svarer Stig Klomsten.

Ikke viktig nok for NTNU

Seniokonsulent Per Kjøl ved NTNUs avdeling for organisasjon og informasjon sier at rektor Thorbjørn Digernes fattet vedtaket om å kutte bevilgningen til Midgard Medialab med hjemmel i sin styringsrett innenfor eksisterende budsjetter.

– Hvor vanlig er det at rektor fatter slike nedleggingsvedtak uten at styret er involvert?

– Det er ikke så veldig vanlig at rektor gjør slike vedtak, svarer Per Kjøl.

Støtten til Midgard Medialab har de siste fem årene kommet fra potten strategiske omstillingsmidler. Andrew Perkins har forståelse for at de ikke kan fortsette å være finansiert av omstillingsmidler.

– Etter ti år i prosjektfasen hadde vi håpet at vi kunne få en fastere tilnytning til NTNU. Enten bli et eget senter, eller bli tilknyttet et eksisterende forskningssenter, sier Perkis. Når ser det ut til at de legges ned i stedet.

Fikk én uke på å selge seg inn internt

NTNUs ledelse mener de har gitt Midgard medialab mulighet til å skaffe seg intern finansiering ved å selge inn sine tjenester til de ulike fakultetene.

– Vi ba Midgard ta en runde mot fagmiljøene, dvs. fakultetene og vitenskapsmuséene for å se om det var vilje til å kjøpe tjenester av Midgard. Den runden var negativ, sier seniorkonsulent Per Kjøl.

– Vi innser at timingen var dårlig i forhold fakultetenes budsjetter. Det er klart det er vanskelig å frigjøre midler til å kjøpe tjenester midt i budsjettåret.

Dette skjedde for en drøy uke siden.

– Vi hadde ikke sjans til å klare å selge noe som til nå har vært helt gratis for fagmiljøene, svarer professor Andrew Perkis. – Ikke på én uke.

Tverrfaglighet ble et problem

I flere år har tverrfagligeht vært en flaggsak i festtalene på NTNU. Ledelsen har løftet fram miljøer som har evnet å få spesialister fra ulike fagdisipliner å jobbe sammen. Nå er det nettopp tverrfagligheten som ser ut til å senke Midgard Medialab.

– Det er tydelig at NTNU ikke klarer å håndtere det at vi er tverrfaglige. Fordi vi ikke kan passes inn i en klassisk vertikal organisasjonsstruktur, så må vi legges ned. De er ikke modne for horisontale strukturer. Det er bare trist, sier Andrew Perkis.

– Ved å legge ned Midgard Medialab mister NTNU muligheten til å være en tverrfaglig brobygger.

– Hva skjer med den kompetansen dere har bygget opp her? Forsvinner den helt?

– Det blir opp til NTNUs ledelse. De må prøve å ta i bruk den kompetansen vi har bygd opp og det ressursnettverket som nå er etablert.

– Hva skjer med det nye redigeringsrommet til over to millioner kroner?

– Vi får bare håpe at NTNU klarer å nyttiggjøre seg denne fasciliteten. Jeg er sikker på at HF-fakultetet har stor nytte av å la stundenter prøve seg fram her. Jeg er sikker på at medisinsk fakultet kan gjøre spennende ting her. NTNU må videreføre dette studioet som en viktig infrastruktur.

Usikkert for fem ansatte

Ansatte ved Midgard Medialab NTNU.

De ansatte ved Midgard Medialab er ettertraktet arbeidskraft. Akkurat nå vet ingen av dem hva som skjer med deres ansettelsesforhold til NTNU.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Midgard Medialab har i dag fem ansatte. Om disse kan sies opp er noe av det første NTNU nå vil se på.

– Vi må sjekke det arbeidsrettslige. I utgangspunket har alle faste oppdragsstillinger, stillinger med like sterkt oppsigelsesvern som andre fast ansatte har her på NTNU.

De ansatte henger ikke med hodet, men håper at NTNU vil ta til fornuft.

– Det er NTNU som taper mest på å legge ned Midgard, sier Ketil Thorvik, en av dem som nå kan miste jobben.

– Vi som jobber her får jobbtilbud hele tiden. Men vi har valgt å jobbe i Midgard fordi vi har stor tro på prosjektet.

Penger eller tilknytning?

For uinnvidde er det vanskelig å oppdage om rektors vedtak først og fremst handler om å spare penger, eller om det er en strategisk endring i forhold til det universitetsledelsen oppfatter som NTNU kjernevirksomhet; forskning og undervisning.

For Andrew Perkis er det ikke pengene som er viktigst, men det å ha ryggdekning fra NTNU.

– Pengene skal vi alltids klare å skaffe andre steder, bare vi får litt tid på oss. Men uten at NTNU har et oppriktig ønske om å ha en Medialab, så vil alt arbeidet vi har nedlagt forvitre, sier han.

Skaper mer uklarhet enn avklaring

NTNU-rektorens vedtak om å kutte støtten til Midgard Medialab stiller nye spørsmål fremfor å være en avklaring.

  • Skal Midgard Medialab fortsette i en ny form?
  • Skal NTNU ta over de kontraktene universitetet er part i gjennom Midgard Medialab?
  • Skal NTNU avvikle filmredigeringssuiten på Nova, eller skal denne driftes under en annen avdeling?
  • Hva skjer med komnpetansen til de fem ansatte? Skal de sies opp, eller overføres til andre fakulteter?
  • Hva skjer med det unike internasjonale nettverket som er bygd opp gjennom ti år?
  • Er dette en strategisk kursendring som får følger for andre tverrfaglie prosjekter ved NTNU?

Diskuter gjerne disse spørsmålene i kommentarfeltet, eller på Twitter. Bruk i så fall hashtaggen #Midgard . Følg Arne Kristian Gansmo på Twitter.