Historikerne som har skrevet boka hevder at konflikten mellom nazistene og studenter og ansatte ved NTH, var hard og brutal og at nazistene tapte holdningskampen på NTH.
Krigsårene var de mest dramatiske
Den ærverdige hovedbygningen på Gløshaugen i Trondheim huser mye historie. De fem okkupasjonsårene inneholder de mest dramatiske historiene mener forfatterne av Historien om NTNU.
– Det var mye motstandskamp, men det var også enkeltpersoner som var på den andre sida. som var da fikk fram de forskjelligste sider i folk, sier historiker Ola Nordal.
Boka blir utgitt i forbindelse med 100-årsfeiringen av NTNU.
- Les:
- Les:
Nazistene ble prioritert
Nazistene innførte en ordning der folk med nazistisk tilknytning skulle få fortrinnsrett ved opptak til NTH. Dette gjaldt f.eks. hirdfolk og frontkjempere.
Vidkun Quisling på besøk på NTH
NTH var en eliteinstitusjon som det var svært vanskelig å komme inn på. Studentene måtte ha beste karakterer i alle fag, noe som var viktig for statusen til høgskolen.
– Når da noen skulle komme inn på grunn av noe som de fleste syntes var uhyrlig, så ble det tatt ille opp, og daværende rektor gikk av på grunn av dette, sier Nordal.
Mye av det som nazistene stelte i stand ble ufrivillig komisk, kommer det fram i boka. I forbindelse med at var på besøk i Trondheim. Det ble arrangert et slags teater, der hirdfolk og andre sto og gjorde honnør til en bauta over falne frontkjempere. Bautaen var bare en konstruksjon av sponplater, noe som for folk flest tydelig symboliserte hvor hul den var.
To professorer som mistet livet
Det var spesielt to profiler ved NTH som sto hardt opp mot hverandre og som begge led en hard skjebne.
Tidligere NTNU-professor Leif Tronstad.
var Linge-mann. Han var i England der han ble trent og var en sentral offiser i
. Han var med å ødelegge tungtvanns-anlegget på Rjukan som han sjøl hadde lagt grunnlaget for å bygge opp. Så skjer det tragiske at han en måneds tid før krigen var slutt blir skutt og drept.
– Tidligere industriminister Finn Lied har sagt at da mistet Norge den lederen vi aldri fikk, sier historiker Ola Nordal.
På den andre siden var det tidligere NTNU-professor Ragnar Schanke som var kirke- og undervisningsminister i Quislings regjering. Han var det eneste regjeringsmedlemmet, bortsett fra Quisling selv, som ble henrettet etter krigens slutt for de tingene han hadde vært med på under krigen.
- Se video:
Historien om NTNU utgis i forbindelse med 100-årsfeiringen.
Foto: Toner Iversen / NRK
