Øl og hornmusikk i 100 år

I dag forbinder vi Studentersamfundet i Trondheim med det røde, runde huset i Elgesetergata. Men slik har det ikke alltid vært.

Studentersamfundet ble stiftet i 1910, bare dager etter at de første studentene ble immatrikulert på Norges tekniske høyskole (NTH).

Les også: – NTH var ikke en nazi-leir

Startet med øl og politikk

– Den gang samlet en liten gjeng seg i Festsalen på Gløshaugen, og ordnet med småbord og ølservering, forteller historiker Jan Thomas Kobberrød til NRK.no.

Han har skrevet jubileumsboka «Engasjement og begerklang», som kommer ut 1. oktober, på dagen 100 år etter at Samfundet ble stiftet.

– Det begynte med en forening som hadde et hus, men etter hvert så ble det et hus som har en forening. Huset har tatt over det som definerer Studentersamfundet, sier han.

Se bilder fra Samfundets spede begynnelse og frem til 60-tallet:

– Samfundet var for eliten

Kobberrød er overrasket over hvor mye som har forandret seg siden 1910.

– Hovedforskjellen er synet på studentene. I 1910 var studenter en elitegruppe i samfunnet, og mediene fulgte nøye med på deres politiske debatter. I dag er det sjelden noen skriver om Samfundsmøtene på Samfundet.

I begynnelsen var Studentersamfundet kun for NTH-studenter, men det ble fort endret. I 1911 kunne alle som hadde artium få medlemskap, og Samfundet ble en arena for politisk debatt med byens studenter og akademikere.

– Politiske debatter har vært en viktig del av Samfundet gjennom hele historien. Fremdeles arrangeres det samfunnsmøter hver lørdag, men det politiske engasjementet har blitt mindre viktig de siste årene, sier Kobberrød.

Drevet eget hus i 98 år

NTH var et populært studiested, og i 1912 måtte festsalen gjøres om til tegnesal.

Da kjøpte Studentersamfundet et eget hus i Prinsens gate som fikk navnet Cirkus. Siden den gang har de eid og drevet Studentersamfundet helt på egenhånd.

– Det er unikt i Norges-sammenheng. Det kan nok være med på å forklare suksessen til Studentersamfundet i Trondheim.

I 1917 var pengekassa tom, og studentene måtte sette opp revy for å tjene penger. Det ble starten på UKA, som ble en stor suksess.

Det røde runde ble født

Ti år senere fikk Studentersamfundet overskudd fra det statlige Pengelotteriet. Sammen med overskuddet fra UKA kunne de begynne å bygge sitt eget hus. Det runde røde sto klart i 1929.

– Den virksomheten som foregikk ved Samfundet da og det som skjer i dag er egentlig ikke sammenlignbart. Den gang var det poltiske møter og en revy. I dag er det et svært kulturhus som blir drevet på dugnad av 1 300 studenter, med masse arrangementer gjennom hele året.

Flyktet til Sverige under krigen

Samfundet har vært et viktig møtested for Trondheims studenter gjennom 100 år.

Men under 2. verdenskrig så styret seg nødt til å reise til Sverige, og Nasjonal Samling tok over driften av huset.

– De forsøkte å drive Samfundet videre, men det var ingen suksess. I stedet ble huset blant annet brukt som rekreasjonssted for tyskere på permisjon.

Fra politikk til klubbdans

På 50-tallet ble det viktigere med festing enn politiske diskusjoner. Klubbaften på onsdager ble en stor suksess.

– Det var egentlig bare for medlemmer, men med et viktig unntak. Var du jente fikk du komme inn. Det var jo nesten ingen kvinnelige studenter på NTH, så skulle det bli dans måtte de gjøre det sånn. Den regelen ble stående helt til 70-tallet, da det ble fjernet av kvinnefronten på prinsipielt grunnlag.

Se bilder fra Samfundets historie fra 70-tallet til i dag:

Steinhard politisk kamp

70-tallet var preget av aktiv politisk debatt mellom kommunister, sosialister og borgelige.

– Det var en steinhard politisk kamp. Spenningen mellom de tre frontene påvirket alt som foregikk på huset, både økonomisk og kunstnerisk.

Mer pomp og prakt

På 80- tallet skjedde det en endring fra politisk kampvilje til mer underholdning. UKA fikk flere gjesteartister og det ble et større kulturtilbud.

I 1993 kom det store gjennombruddet for sirkusteltet i Dødens Dal, med store navn som The Lemonheads.

Les også: Bygger idrettspark i Dødens Dal

– UKA har en helt annen form i dag enn da det startet. Én enkelt revy har utviklet seg til en musikkfestival med store artistnavn.

Fest og moro på mystiske hybler

I dag forbindes Samfundet først og fremst med fest og moro. Enkelte styrer har forsøkt å blåse liv i samfunnsdebatten igjen, men uten stort hell.

Likevel er det fremdeles Samfundsmøter hver lørdag og seriøst arbeid i de ulike gjengene. Rundt 9 000 studenter er medlem på Samfundet, og rundt 1 400 er aktive på huset.

Mange er nysgjerrige på de mystiske hyblene, som er eksklusive for gjengmedlemmene på Samfundet.

Les også: Dugnadsånd på topp før jubileum

– Disse hyblene er sagnomsuste, men det er egentlig ikke mer mystisk enn at det er rom som de forskjellige gjengene har til sin disposisjon for fest og moro. Det skjer mye rart bak de dørene, det er veldig internt, og rift om å få være med i en gjeng.

Får æren for studentsuksess

Kobberrød mener Studentersamfundet har vært veldig viktig for Trondheim.

– Fra begynnelsen av var huset et symbol på at studentene var noe annet, et eksotisk innslag i byen. Samfundet har fremdeles et veldig godt rykte, og mange velger nok Trondheim på grunn av det gode studiemiljøet.

Jan Thomas Kobberrød skal presentere jubileumsboka «Engasjement og begerklang» på Samfundet kl. 17 søndag 3. oktober.