Arne Langås ved Falstadsenteret i Levanger har vært med på å spore opp navnene til rundt 3500 sovjetiske krigsfanger som ble gravlagt i Norge under andre verdenskrig. I dag er det blitt mulig for pårørende å finne graven deres gjennom det nye nettstedet krigsgraver.no
– Databasen vil gi en mulighet for pårørende å finne slektninger som ble sendt til Norge under andre verdenskrig, forklarer Langås.
Vanskelig
Langås forteller at nye kilder har gjort det mulig å identifisere langt flere enn før. Det var rundt 10 000 fanger som var helt ukjente, men med den nye informasjonen kan rundt 3500 av de identifiseres.
– Nå har russiske arkiver digitalisert tysk informasjon om krigsfangene, som ble tatt tilbake til Sovjetunionen. Da har vi mye større muligheter for å lage en oversikt.
Falstadsenteret har holdt på med dette prosjektet siden 2009, og det har vært mange navn å gå igjennom.
– Ved å sammenligne den informasjonen som vi hadde fra før, og den nye russiske oversikten, har det lykkes oss å identifisere såpass mange.
På russisk
Det vil også bli mulig for de pårørende å søke med russiske bokstaver i den norske databasen.
– Da blir det også lettere for russiskspråklige å bruke verktøyet. I vår database kan de se hvor slektningene deres er gravlagt. Dette har vært en utfordring, siden mange av gravene har blitt flyttet både en og to ganger.
– Vi merker nå at det er interesse fra russerne. Det er flere slektninger som vil finne ut hva som skjedde i Norge, avslutter Langås.
Fangeleire
Det var over 500 fangeleire i Norge under andre verdenskrig, og rundt 150 000 mennesker satt fengslet i løpet av krigsårene. Leierne var en del av den samme politikken som nazistene hadde startet med åpningen av konsentrasjonsleiren Dachau i 1933.
Titusenvis av sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger ble fraktet til Norge for å bygge sivile og militære bygg for nazistene i Norge. Et av målene var å konstruere "festung Norwegen", flere forsvarsverk som skulle holde en alliert invasjon ute.