– Alle «koker» oppgaver

En stikkprøve gjennomført av professor Bjarne Foss og kybernetikkstipendiat Tor Aksel Heirung avdekker 20 prosent juks blant kybernetikkstudenter på NTNU. Det skriver Universitetsavisa.

Stipendiat Tor Aksel Heirung gjennomgikk et utvalg av vårens obligatoriske øvingsoppgaver for å finne ut om studentene hadde fortstått stoffet og om oppgavene var klare nok.

Nedslående mange av besvarelsene lignet for mye på løsningsforslag han fant på nettet. Hele ni av 50 innleveringer i et emne hadde hadde så stor grad av kopiering at Foss mener det ikke er tvil om at dette er juks.

– Selv om koking som fenomen ikke er noe nytt i siv.ing-fagene, ble jeg sjokkert over omfanget, graden av klipp-og-lim og mangelen på selvstendig arbeid, sier Heirung til Universitetsavisa.

Finner løsningen på nettet

For at en student i teknisk kybernetikk skal kunne gå opp til eksamen i faget må syv av ti øvinger være godkjente. Man kan få godkjent eller ikke-godkjent på øvingene, og fordi de består av mye matematikk og lite tekst er det vanskelig å dokumentere tilfeller av plagiat.

Øvingsforslag til oppgavene ligger lett tilgjengelig på en rekke nettsider. Og det ville tatt for mye tid og ressurser å lage nye sett med øvingsoppgaver for hvert nytt årskull studenter.

– Så det er et stort problem at studenter legger ut løsningsforslag som er lagd av professorer uten å be om tillatelse, sier Foss til NRK.no.

Det samme gjelder for andre siv.ing-fag, og nå har Foss sette seg lei av det han ser på som en utbredt ukultur blant NTNU-studenter.

Nesten alle koker

To studenter NRK.no har snakket med er enige at koking er et svært vanlig fenomen blant siv.ing-studentene på NTNU.

– De fleste jeg kjenner har nok kokt minst en gang. Til og med de flinkeste, som bare får A og B på eksamener, tyr til løsningsforslagene hvis en oppgave er ekstra vanskelig.

De mener veiledningstilbudet i noen fag er alt for dårlig, og at dette fører til at studentene velger å bruke løsningsforslag fra nettet i stedet for å møte opp på timer med studentassistentene.

– En studentassistent er det samme som løsningsforslaget i levenede form, det er meninga at de skal kunne gi deg hjelp. Men i vår klasse er det satt opp alt for få studentassistenter i forhold til antallet studenter.

Dermed får de ikke tilstrekkelig hjelp under veiledningstimene, hevder studentene. Resultatet er at de i stedet bruker løsningsforslaget dersom de sliter med en vanskelig oppgave.

Som å jukse på eksamen

Juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik understreker at det ikke er noen juridisk forskjell på å jukse med øvinger enn å jukse på eksamen. Men studentene er ikke enige at koking og juks er det samme.

– Disse øvingene teller jo ikke på karakterene våre, så da ser jeg ikke på det som juks.

– Men du må jo ha et spesielt antall øvinger godkjent for å kunne ta eksamen?

– Jo, men øvingene teller ikke på selve eksamenskarakteren. Hvis du koker hele tiden lærer du ikke stoffet ordentlig, så det går utover deg selv. Å koke øvinger er det samme som å lese mindre til eksamen.

– Like alvorlig

Professor Bjarne Foss er imidlertid svært uenig i at såkalt koking av øvinger er mindre alvorlig enn juksing ved en eksamen.

– Det er greit nok å definere sine egne regler, men det er ikke de som gjelder. Som faglærere på NTNU lager vi et opplegg for at studentene skal lære best mulig. Hvis de ikke følger det, bryter de med det pedagogiske opplegget vi har satt opp, sier han til NRK.no.

– Det er viktig å få frem at ren avskrift av det noe en annen har gjort uten å referere til det er juks.