Barnevernet henlegger halvparten

Mange barn i Norge med vanskelige oppvekstkår, får ikke nødvendig hjelp. Halvparten av alle bekymringsmeldinger som kommer til barnevernet, blir nemlig henlagt etter å ha blitt undersøkt.

Enkelte kommuner legger bort mer enn 80 prosent av sakene. Tilsynsmyndighetene mener situasjonen er alarmerende, ikke minst fordi mange saker blir henlagt uten holdbare faglige grunner.

– Mange foreldre vil ikke ha hjelp fra barneverntjenesten selv om vi mener vi kunne ha bidratt med forebyggende tiltak. Foreldrene sier nei på vegne av sine barn og da har vi ikke grunnlag til å gå videre med tiltak, sier Karin Bergstrøm, barnevernleder i Namsos i Nord-Trøndelag, til NRK.

• Les også: Akutt mangel på fosterhjem

Høy terskel over hele landet

Bergstrøm og hennes kolleger i Namsos undersøkte hverdagen til 135 barnefamilier i fjor, men henla de fleste sakene, hele 58 prosent. Utviklingen gjelder hele landet, og er så alarmerende at tilsynsmyndighetene nå vil ha svar på hva årsaken er.

De tror rett og slett ikke på at bekymringene for barns ve og vel er grunnløse i så mange tilfeller. Og når henleggelsesprosenten i mange kommuner er både 60 og 70 prosent, da blir også underdirektør Jostein Krutvik hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bekymret.

• Les også: Vågar ikkje «sladre» på naboen

– Spørsmålet er om terskelen for å sette igang tiltak er for høy, sier Krutvik til NRK.

Med de skyhøye henleggelsestallene i bakhodet, snakker fagfolkene om frykten for at det skal for mye til før barnevernet griper inn i livet til et barn som trenger hjelp.

Henla 84 prosent av sakene

Ved Midtbyen i Trondheim ble 67 prosent av sakene lagt bort i fjor, i Tydal kommune ble 80 prosent henlagt og i Skaun kommune ble hele 84 prosent av sakene henlagt.

– Vi ser en del saker der vi ikke skjønner hvorfor den ble henlagt. Vi legger merke til at i mange av sakene har det ikke blitt snakket med barna det gjelder, sier Kirsti Myrvang hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag.

Kirsti Myrvang er sterkt kritisk til mange av henleggelsene hun har sett på og etterlyser en faglig vurdering av årsaken.

Saken fortsetter under bildet:

Snakker ikke med barna

– Mange ungdommer som kunne ha ment noe om sin egen situasjon, har ikke fått muligheten til å uttale seg. Barnevernet skal snakke med barn ned til sju år eller enda yngre dersom modenheten tilsier det, forklarer Myrvang

Hun sier det er bekymringsfullt når barnevernet henlegger en sak uten at barna det gjelder er blitt hørt.

– Når en sak gjelder en 15-åring, for eksempel, og den henlegges etter at barnevernet har vært i kontakt med bare foreldrene, uten at noen har snakket med ungdommen, er det bekymringsfullt. Det er svært viktig at ungen selv får uttalt seg, sier Myrvang.

• Les også: Vil straffe dårlig barnevern

Hun lurer på hvem som snakker med ungdommene som har en vanskelig livssituasjon.

– Dette er barnevernets oppgave, når de ikke gjør det, hvem gjør det da? For enkelte av ungdommene kan dette bety et ødelagt liv, sier Myrvang til NRK.

Vold, rus og psykiatri

Barnevernets tiltak er frivillig og mange foreldre vil ikke ha hjelpetiltak til ungene sine.

Et landsomfattende tilsyn er i gang for å få svar på noen sentrale spørsmål: Hvorfor snakker ikke barnevernet med barna? Er de faglige vurderingene i enkeltsaker gode nok? For noe er galt når mer enn halvparten av alle saker blir henlagt, mistenker tilsynsmyndighetene.

– Mange barn har vondt i magen hver eneste dag fordi de ikke har det bra hjemme. I saker der der det er snakk om både vold, rus og psykiatri velger barnevernet å ikke snakke med ungene, det er svært alvorlig, sier Myrvang.

• Se Brennpunkt: Barnevern

Angrer

Barnevernsleder Karin Bergstrøm i Namos sier til NRK at hun flere ganger har angret på avgjørelser hun har tatt om å ikke gripe inn.

– I etterpåklokskapens eksakte vitenskap beklager jeg sterkt at vi ikke har gått videre med enkelte saker. Vi burde ha gått videre med saken når vi vet hvordan det har gått med barna, sier Bergstrøm.