Hopp til innhold

Utenlandske prester redder distriktene

Nyutdanna norske prester vil helst til byen. Dermed må utlendinger stille opp med ei hjelpende hånd i distrikts-Norge.

Malm kirke

Malm kirke i Verran. Den danske sognepresten var den eneste som søkte på jobben.

Foto: Peter M. Laugen

– Osen og Roan: 0 søkere. Nordli og Sørli: 0 søkere. Høylandet: 0 søkere.

Steinar Skomedal i Nidaros bispedømme kikker på dataskjermen foran seg. Innboksen er tom - ingen vil søke på de ledige prestestillingene i distrikts-Trøndelag.

Men situasjonen kunne ha vært mye verre.

– Vi har flere prester fra utlandet, og det gjør at de ser mye bedre ut nå enn for noen år siden, sier Skomedal til NRK.

(les videre under bildet)

Steinar Skomedal

Steinar Skomedal får inn få søknader til prestestillinger i distriktene.

Foto: Sverer Lilleeng / NRK

– Stor språkutfordring

Halvparten er de nyansatte prestene i Nidaros de siste to årene kommer fra utlandet, i hovedsak fra Tyskland, Danmark og Island. Kirketjener Erling Silderen i Verran i Nord-Trøndelag er ikke ubetinga glad over utviklinga.

– Det har vært blanda følelser knytta til at vi har en utlenlandsk prest her. Han er fra en annen kultur og trenger skolering for å gli inn i lokalsamfunnet. Ikke minst har språket vært en utfordring, spesielt for den eldre befolkninga, sier Silderen.

Danske Rene Yde var nemlig den eneste søkeren på stillingen i Verran kommune. Han sier han ville tatt seg jobb hvor som helst.

– Hadde de hatt bruk for å få med en prest på en ekspedisjon til Mars, så hadde jeg blitt med. Man må jo dra dit det er jobb å få, sier Yde.

Han har forståelse for at det kan være uvant for menigheten med en prest som ikke er i Norge.

– Men jeg prøver å være en så god prest som jeg kan og gjøre jobben så bra jeg kan, sier sognepresten.

(les videre under bildet)

Rene Yde

Danske Rene Yde er prest i Verran. - Hadde jobba på Mars om jeg måtte.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

– Må rekruttere ungdommer

De norske prestene blir eldre og eldre, og de neste ti årene trengs det rundt 50 nye prester hvert år. Rundt regna går like mange nyutdanna inn i presteyrket som de som forsvinner ut, ifølge kirkedepartementet. Problemet er at de nesten uten unntak ønsker seg jobb i byen.

– Mange prester har en ektefelle som også har utdanning. Da velger flertallet å dra til byer og tettbygde strøk, slik at at begge får jobb, sier Steinar Skomedal i Nidaros bispedømme til NRK.

Skomedal har vært på Island for å rekruttere prester og er med på en annonsekampanje i Tyskland for å skaffe flere søkere. Nestleder i presteforeningen i Nidaros, Bergliot Svanholm, mener likevel det er helt nødvendig å få flere norske ungdommer til å bli prester.

– Det er en fallitterklæring hvis vi ikke greier å besette stillingene i kirka med folk som bor i Norge. Prestene må gjerne ha utenlandsk bakgrunn, men det er grunnleggende at de bor i landet og tar jobb i kirka fordi de hører til her, sier hun til NRK.

Prest Bergliot Svanholm

Prest Bergljot Svanholm vil ha flere unge nordmenn inn i presteyrket.

Foto: NRK