I går gikk startskuddet for elgjakta i mesteparten av landet.
– Dette er årets høydepunkt. Jeg har vært med siden jeg var liten og det er utrolig gøy. Det blir ikke noe høst uten elgjakt, sier Tina Klegseth.
Konfirmasjonspengene til den unge jegeren gikk til elghund og gevær. Nå er hun på plass i skogen i Stjørdal i Nord-Trøndelag sammen med resten av laktlaget sitt.
– I fjor skjøt jeg en elgkalv, og jeg håper virkelig det blir treff i år også.
Mange ivrige ungdommer
Per Gunnar Klegseth og jaktlaget på elleve var ute i skogen både i går og i dag.
– Vi hadde en kjempedag i går. Som en av de tidligere jaktlederne en gang sa; «Når jeg kommer meg på elgpost så gror magesåret».
Selv om det nå blir felt flere hjorter enn elger, er det fremdeles mange flere elgjegere. Klegseth er svært glad for at over halve jaktlaget hans består av ungdommer.
– Det er kjempeflott å ha med så mange ungdommer. Vi har hatt de med siden de var små. Da fikk de oppleve naturen og det å være stille og observere ting rundt seg.
Tre kvinner er også med i jaktlaget, og det er Klegseth særdeles fornøyd med.
– Det er snakk om at dette er et mannsdominert yrke, men nå tror jeg kvinnene tar over snart.
Les også:
Spar storoksen
En elgjegers drøm har til alle tider vært å felle storoksen. Men mister vi for mange av de flotteste oksene, kan også verdifulle gener gå tapt for framtida.
Forskerne frykter at feil avskyting kan gjøre at framtidas elg blir «sekunda vare».
– Vi er bekymret for genene som på den måten går tapt. For eksempel har det stor betydning hvilke dyr som skytes under jakta, sier NTNU-professor Bernt-Erik Sæther til
Han sier det
i en stamme.– Dersom den sosiale strukturen i en elgstamme endrer seg, kan det endre mangfoldet av gener som føres videre og at gode gener går tapt. Dette kan gjøre neste elggenerasjoner mindre robuste ovenfor endringer i miljøet, sier Sæther.