Professor frykter ikke eldrebølgen

– Flere eldre vil klare seg selv i framtida fordi de eldre blir stadig friskere. Helsa er faktisk blitt bedre. Tida med funksjonssvikt blir forskjøvet lengre opp i høy alder, sier Sletvold til NRK.

– Problemet er overdrevet

I en stor helseundersøkelse viser tall at bruken av pleie- og omsorgstjenester er blitt halvert for aldersgruppen 67–80 år de siste ti årene.

• LES OGSÅ: Her rammer eldrebølgen

Sletvold mener problemene med eldrebølgen er overdrevet.

– Elendighetsbeskrivelsen og katastrofebeskrivelsen bør vi unngå, mener han.

Annenhver ungdom

Dersom befolkningen i 2030 ligger like ofte og like lenge på sykehus som i dag, må annenhver ungdom begynne å jobbe i helsevesenet.

• LES OGSÅ: Sykepleiere frykter eldrebølgen

Men Sletvold mener friskere eldre gjør at vi ikke trenger så mange helseansatte.

– Det er ikke sikkert vi trenger 160.000 nye helsearbeidere, sier Olav Sletvold.

I dag bor det i overkant av 650 000 eldre over 67 år i Norge. Nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at denne gruppen vil øke med rundt 20.000 personer hvert år fremover. Fra 1990–2010 var dette tallet nærmest konstant.

– Alvorlige utfall

Seniorforsker i Sintef, Stein Ø. Petersen, har studert konsekvensene, og han mener, i motsetning til Sletvold, at utfallet vil bli dramatisk.

– Det vil slå ut på den måten at det blir veldig mange flere som får behov for tjenester fra helsevesenet enn det man har i dag. Det blir kanskje en dobling eller tredobling i forhold til dagens aktivitet, sier Petersen til NRK.

Han tror det verste vil bli å skaffe nok arbeidere innen helsesektoren.

– Det største problemet er vel egentlig å få tak i folk som kan jobbe innenfor sektoren. I 2020-2025 vil det være nødvendig at annenhver ungdom begynner i helsevesenet, hvis antall ansatte skal være på samme nivå som i dag. Hvis ikke må man importere arbeidskraft fra andre land, sier Petersen.

(Saken fortsetter under bildet)

Aktivitet som medisin

Seniorgruppa til turistforeningen i Oslo går turer hver uke, og de har troen på at flere eldre framover vil klare seg selv.

De tror det handler mye om eget initiativ.

Borghild Bjøro på 86 år mener at selv om man har litt av både det ene og det andre, så kan man holde seg frisk ved å være aktiv, men at de eldre kanskje kvier seg for å starte med aktivitet.

– Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg nok mange trenger et lite puff for å komme seg ut. Det var litt sånn med meg til å begynne med, men så tenkte jeg at nå må du ta deg sammen og bli med, og det har jo vært veldig hyggelig, sier Bjøro.

Hun treffer alltid noen å snakke med, og har troen på at slike ting kan holde eldre ut av sykesenga så lenge det ikke feiler personen noe alvorlig.

– Det viktigste er vel at man stadig er i bevegelse og ikke setter seg ned, sier hun.

Også Berit Lund på 79 har stor tro på å holde seg i aktivitet.

– Jeg tar vare på meg selv, og da må jeg må jo være i såpass form at jeg klarer å stå opp alene om morgenen. Jeg tror at hvis jeg står opp og går på tur mest mulig, så holder jeg ut lenger, sier Lund.

• LES OGSÅ: Flere ønsker å dø hjemme

Rammer småkommuner

Ifølge SSB vil eldrebølgen først ramme norske småkommuner, og det kan få store konsekvenser.

For i 93 småkommuner vil det om 20 år være slik at mer enn en tredel av den voksne befolkningen er alderspensjonister. Altså 67 år eller eldre.

– De får ganske høye kostnader til en stor andel av befolkningen som trenger pleie, helse- og sosiale tiltak. Inntektsgrunnlaget for kommunen vil jo falle delvis bort når de mister arbeidsplasser som følge av at de heller ikke har yngre mennesker der, sa NHO-direktør Svein Oppegaard til NRK seinhøsten 2010.

Men ny forskning viser altså at de eldste i framtida kanskje ikke vil trenge like mye pleie som i dag.

– Jeg er langt mer optimistisk enn mange andre, og tror det negative fokuset på eldrebølgen er overdrevet, mener Olav Sletvold.