Hopp til innhold

– Matjorda taper alltid kampen

Det må settes en verdi på matjord som blir borte i Norge i forbindelse med bygging av nye veier. Det mener Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som nå krever en lovendring.

Kornåker

1000 dekar med matjord forsyner 7000 personer med mat i et helt år.

Foto: MYCHELE DANIAU / AFP

Landbruksminister Lars Peder Brekk

Landbruksminister, Lars Peder Brekk, sier det er åpenbart at man trenger bedre løsninger for å ivareta jordvernet bedre.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

– Det er på høy tid å ta mer hensyn til jordvernet når nye veier bygges, sier landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Tore Bjørkli.


Utspillet kommer etter at tusen mål med matjord kan bli borte som følge av ny E6 i fylket.

– Sammfunnsøkonomisk lønnsomt

En ny firefelts E6 er under planlegging sørover gjennom jordbruksbygda Melhus i Sør-Trøndelag.

Blant flere alternativer for en ny trase, har vegvesenet gått inn for den som i størst grad følger dagens vei langs elva. Dette er også alternativet som krever mest matjord.

– Vi er pålagt å velge noe som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det er en beregning som ligger bak dette, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Ivar Berg til NRK.

– Matjorda uten en sjanse

Det er to andre alternativ som krever langt mindre matjord, særlig et som i stor grad går i tunneler i fjellet, langt utenfor dalføret.

Bare 150 mål matjord går bort hvis man velger fjellalternativet, men dette er ikke aktuelt.

– Det har med kostnadene å gjøre, det blir for dyrt. Beregningsmetoden er godkjent av finansdepartementet og miljøverndepartementet, sier Berg.

Nå reagerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag på at Statens vegvesen bruker en beregningsmodell som ikke gir matjorda en sjanse når samfunnsnytten regnes ut.

– Et alvorlig problem

Kongens mann i fylket, som sammen med Rogaland avgir mest matjord hvert år, synes tendensen er den samme overalt.

– Det ser ut som at veiene legges til dyrka mark der hvor det finnes dyrka mark, sier Tore Bjørkli.

Fylkesmannen har skrevet brev til tre departement, der det blir tatt sterkt til orde for ei endring av regelverket for planlegging av veier. Det påpekes at tilfellet i Melhus illustrerer et alvorlig problem med dagens metode.

– Problemet er at matjorda ikke har fått en verdi i konsekvensutredningen som vegevesenet har laget, sier Bjørkli.

Mat til 7000 personer per år

Fylkesmannen skriver i brevet at det må settes en klar verdi på matjorda i beregningsgrunnlaget.

– Hvis du tar ett dekar dyrket jord, så kan det brødfø sju personer per år, og hvis man omdisponerer vegvesenets alternativ gjennom Melhus, ca. 1000 dekar, så er det mat til 7000 personer per år, sier Bjørkli.

– Og det bør ha en verdi når vegvesenet gjør sine beregninger?

– Ja, og særlig med tanke på den internasjonale situasjonen hvor matvaresituasjonen er i endring. Det blir verre å kjøpe den maten man trenger, og da må vi produsere den selv.

Landbruksministeren er eing

Fra regjeringen og departementenes side blir det uttrykt klare mål for å ta vare på matjorda, for eksempel slik det blir uttrykt i Nasjonal transportplan.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener det i praksis er en motstrid mellom mål og handling når det kommer til stykket.

Landbruksminister Lars Peder Brekk er enig med mye av det Fylkesmannen sier.

– Jeg er enig i at dette er en problemstilling vi må se på. Vi har tatt opp saken med Samferdselsdepartementet, og det er helt åpenbart at vi trenger å finne bedre løsninger for å ivareta jordvernet på bred basis, sier Brekk til NRK.