– Han kan sammenlignes med Knut Hamsun, vi har et dobbelt forhold til ham. Som kunster var det greit, men hans politiske interesser var et problem, sier Trondheimsguide Trine Søraa til NRK.no.
Hun snakker om Wilhelm Rasmussen, billedkunstneren som laget statuen av Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim.
Det 18 meter høye kunstverket var en privat gave til byen fra en velstående grossist, og ble oppført i 1921.
Trofast NS-medlem
Rasmussen ble født i Skien i 1879, og gikk i gispsstøperlære i sine unge år. Etter hvert ble han professor ved Statens Kunstakademi, hvor han jobbet fra 1921 til 1945.
- Les mer: Alt om Wilhelm Rasmussen
Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933, og var et aktivt medlem av partiet.
I løpet av krigen lagde han en byste av Vidkun Quisling, og et svært NS-monument på Stiklestad.
– Nasjonal Samling var glad i å ha store fellesmøter på gamle slagsteder, og var flere ganger på Stiklestad. Rasmussen laget et svært monument med vikingmotiv, og partiets solkors, forteller Søraa.
Begravd skam
Monumentet ble hugd i stykker etter krigen og gravd ned i bakken.
– Det er knyttet mange sterke følelser knyttet til dette monumentet. Ved jevne mellomrom dukker diskusjonen opp om hva vi skal gjøre med det, sier hun.
- Les også: Nedgravd nazibauta ser dagens lys
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Etter krigen mistet Rasmussen professortittelen, og fikk langt færre offentlige oppdrag.
Har satt sine spor
Likevel står mange av verkene hans fortsatt rundt omkring i Norge i dag, blant annet i Nidarosdomen i Trondheim.
– Han har modellert korsfestelsen over hovedinngangen på vestfronten, og laget det fantastiske sølvkorset på korsalteret midt inne i kirka, forteller Søraa.
- Les også: «Stjal» kirkesølv fra Nidarosdomen
Det største verket hans er en 34 meter høy søyle som egentlig skulle stå på Eidsvolls plass foran Stortinget. Men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av medlemskapet i NS ble planene lagt på is.
Først i 1992 ble sagasøylen til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.