Staten leverte sitt tilbud i årets oppgjør med en total ramme på 900 millioner kroner.
- LES OGSÅ:
Stor avstand
Norges Bondelag og Småbrukarlaget synes avstanden på 1,6 milliarder kroner mellom deres krav og statens tilbud var for stort til at det hadde noe for seg å forhandle om årets jordbruksoppgjør.
- LES OGSÅ:
Bruddet kom lørdag ettermiddag etter at partene i tre dager har holdt det gående med uformelle samtaler på ledernivå, men uten at reelle forhandlinger var innledet.
Staten leverte sitt tilbud i årets oppgjør med en total ramme på 900 millioner kroner onsdag. Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag var på 2,2 milliarder kroner.
Uformelle samtaler
Partene har siden onsdag drevet med uformelle ledersamtaler for å avklare om det er grunnlag for forhandlinger eller ikke.
Bruddet ble kunngjort under et møte mellom delegasjonene i Landbruks- og matdepartementet lørdag ettermiddag.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) beklager at det endte med brudd før partene forsøkte reelle forhandlinger.
– Landbruket har fått et godt tilbud. Organisasjonen vet også at vi hadde en god del mer å gi i forhandlinger. Nettopp derfor mener jeg det er ekstra beklagelig at man velger å bryte uten å forhandle, sa Brekk da bruddet var et faktum.
Regjeringen vil nå gå til Stortinget med en proposisjon om oppgjøret basert på statens tilbud.
– Historisk vekst
Brekk sier regjeringen gjennom de siste seks årene har økt inntektene i landbruket betydelig.
– Aldri i historien har inntektsveksten i landbruket vært så stor som under den rødgrønne regjeringen. Denne regjeringen har hvert år kommet med tilbud som har gitt bøndene en betydelig inntektsutvikling. Forhandlingene har gitt viktige tillegg. Den muligheten velger organisasjonene i år bort når de bryter uten å forhandle, sier han.
– Tas ikke på alvor
– Norges Bondelag kan ikke ta ansvar for en avtale som ikke tar Stortingets vedtak om økt matproduksjon på alvor, understreker Nils T. Bjørke, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.
Bondelaget er misfornøyd med statens tilbud som gir knapt 13.000 kroner per årsverk mens andre grupper får over 17.000 kroner i lønnsoppgjør.
– Både regjeringa og vi er enige om at inntekt er avgjørende. Da kan vi ikke forhandle på et tilbud som svekker inntektsutviklingen i forhold til andre grupper. I tillegg handler det om å sikre et landbruk over hele landet, produksjon av trygg mat til forbrukeren og om å sikre nærmere 100 000 arbeidsplasser i landbruk og næringsmiddelindustri. Dette ansvaret har ikke regjeringa fulgt opp i sitt tilbud, sier Bjørke.