– Det er et gjennombrudd at fire land har blitt enige om et felles bestandsmål for hvor mye kortnebbgås vi skal ha. Og tallet er 60.000, sier viltforvalter Paul Harald Pedersen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til NRK.no.
Kortnebbgåsa opptrer ofte i store flokker og kan gjøre skade på åker og eng.
Foto: Eystein NessPlanen omfatter Norge, Danmark, Nederland og Belgia.
Raster i Trøndelag
I dag er det rundt 80.000 kortnebbgjess som hver vår og høst raster i Nord-Trøndelag på vei til eller fra Svalbard.
Planen som nå er på laget skal opprettholde en bærekraftig bestand av kortnebbgås langs trekkruta.
- Les også: Ikke «dum som ei gås»
Man ønsker også å holde konfliktnivået med landbruket på et akseptabelt nivå, og unngå at forringelsen av tundravegetasjonen på Svalbard øker.
Årlige jaktprognoser
Bestanden skal reduseres ved jakt, og nå lages det ulike modeller for hvordan det skal skje.
– Man er ute etter en effektiv jakt så man får et stort nok uttak. Samtidig må det foregå på en god måte sånn at man eksempelvis ikke får økt skadeskyting, sier viltforvalteren.
- Les også: Flyplasser skyter varselskudd
Samtidig er forskere ved Aarhus universitet i ferd med å lage et verktøy som skal gi årlige prognoser på hvor mange gjess som bør skytes i Norge og Danmark hver høst.
– På den måten kan uttaket innrettes sånn at man kommer på 60.000 gjess etter at jakten er over.
Ikke vårjakt
Bondelaget har tatt til orde for vårjakt på kortnebbgås, men det er uaktuelt i dag.
Men ordningen med kompensasjon til bønder som er utsatt for beiteskader av gås ser ut til å ha kommet for å bli, sier Paul Harald Pedersen.
Den internasjonale forvaltningsplanen for kortnebbbgås er den første i sitt slag, ifølge viltforvalteren.
Aarhus universitet i Danmark har ledet arbeidet, som er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning.
– Et steg i riktig retning
Nord-Trøndelag bondelag mener et mål om 60.000 kortnebbgjess er et steg i riktig retning.
– Da bestanden var rundt 30.000 ble det sagt at den var kraftig og levedyktig. Det kan diskuteres om det er nødvendig å ha 60.000, men det er bedre enn å ha 80.000 i rask vekst, sier styremedlem Johan Kristian Daling til NRK.
Han har ikke tall på hva skader etter kortnebbgåsa koster landbruksnæringa, men sier tapet er vesentlig.
– Det er ei ordning der vi stiller areal til disposisjon så gåsa får både mat og et sted å oppholde seg. Men det er bare de hardest rammede områdene som får en delvis dekning. Det fører til mye frustrasjon og irritasjon, og klarer vi å redusere trykket noe er det et skritt i riktig retning, sier Daling i bondelaget.
