Tove Karoliussen (42) lever og ånder for at klovnene skal finne sin naturlige plass på St. Olavs Hospital i Trondheim.
Nå er hun en av over 150 kandidater til hedersprisen Årets trønder 2012.
Forslagsstiller skriver i begrunnelsen at «Tove har arbeidet hardt det siste året for å få sykehusklovnene inn gjennom dørene på sykehuset.
– Det er rørende og litt uvirkelig å bli foreslått. Vi i Sykehusklovnene jobber ikke akkurat for å få de store applausene, men skape små magiske øyeblikk med barn på sykehus. Samtidig blir jeg så glad og stolt over at noen ønsker at vi i Sykehusklovnene får oppmerksomhet, sier hun.
– Fantastiske møter
Høsten 2001 begynte hun å ta med sitt alter ego, klovnen Beate Kræsj Pling inn på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun hadde tidligere drevet med oppsøkende scenekunst, og kommer også fra en familie med helsearbeidere.
– Å ta klovnen inn på sykehus var dermed ikke så fremmed, forklarer hun.
Hver gang Tove tar på rød nese, fargerike klær og tropper opp på barne- og kvinneklinikken til St. Olavs Hospital, oppstår det fantatiske møter.
– Klinikken har vært enestående fra dag én. Vi kan ikke gjøre noe med situasjonene til barna, men med opplevelsen av situasjonen. Det er mye undring, latter og rørende øyeblikk som oppstår når klovnen og barna møtes enten i korridoren eller inne på rommene, forteller hun.
– Improviserer hver gang
Sykehusklovnene er i dag en ideell organisasjon bestående av 15 profesjonelle klovner. Tove er den kunstneriske lederen, mens daglig leder er Kristin Zachariassen og styreleder er Geir Lippestad.
– Nå jobber vi intenst for at også barna på St. Olavs Hospital skal fortsette å få besøk av Sykehusklovnene i årene fremover, ettersom det ettårige pilotprosjektet vårt er nesten ferdig, sier hun.
-– Hvorfor trenger man klovner på et sykehus?
– Det er aldri hele barnet som er sykt. Vi ønsker å fokusere på det friske i barnet. Vi kommer ikke med ferdige forestillinger, men beveger oss rundt i rom, korridorer og trapper. Alle steder hvor vi kan skape små improvisasjoner med barn og deres foresatte og helsepersonell, sier Karoliussen.
– Vi gjør en forskjell
Hun ønsker spesielt godt da en far til en kronisk syk gutt sa: «Og se sitt barn bekymringsløst for et lite øyeblikk, ja, det er mer enn herlig».
For 42-åringen har det aldri vært noe snakk om å slutte med prosjektet selv om det sjelden har vært mye ressurser tilgjengelig.
– Jeg ser at vi gjør en forskjell. Jeg ser at den lydhøre klovnen kan nå barnet i barnet, også i spesielt krevende og vonde situasjoner på sykehus. Sykehusklovnene har så mange fine klovner som jobber hver dag for at humor, drømmer og fantasi skal være en del av sykehushverdagen, sier hun stolt.
Nomadisk trønder
I tillegg til å være sykehusklovn, har Tove også deltatt i forestillingen «Appelsiner og sitroner av Rhode Aas produksjoner. Hun har også oppsøkt asylmottak gjennom mange.
– Jeg er vel en liten stifinner og positiv forstyrrer - og håper jeg fortsatt kan bidra med å skape nye rom for scenekunst, sier 42-åringen.
Stifinneren har nå funnet veien til Stokkøya etter å ha bodd i Oslo i flere år. Hun har også bodd mange år i Namsos hvor slekta holder til.
– Jeg er nok en nomadisk trønder med skjør dialekt, fastslår gledessprederen.
Du har fortsatt mulighet til å foreslå din favoritt til Årets trønder 2012. Fristen går ut 18. november. En jury vil velge ut fem finalister og like etter nyttår vil Årets trønder 2012 bli presentert på nyttårskonserten til Adresseavisen.
Fjorårets fem finalister:
KANDIDAT 1:
KANDIDAT 2:
KANDIDAT 3:
KANDIDAT 4:
KANDIDAT 5:
