17.03.2010

Frifunnet for overgrep mot 13-åring

Mannen ble dømt i tingretten, men juryen i lagmannsretten mente mannen var uskyldig.

En mann i 20-årene fra Hallingdal er i Borgarting lagmannsrett frifunnet for seksuelt overgrep mot en 13-åring fra samme bygd.

Mannen ble i tingretten dømt til to års fengsel, men juryen i lagmannsretten mener mannen er uskyldig.

Uenighet om skyld

Aktor Per Thomas Omholt er overrasket over resultatet, siden to av de tre fagdommerne var uenige i at mannen skulle frifinnes.

Fagdommerne kan sette juryens kjennelse til side, hvis de mener det er utvilsomt at tiltalte er skyldig.

- To av fagdommere mente at mannen var skyldig, og ville derfor oppheve juryens kjennelse om frifinnelse, utdyper Omholt.

Men det mente ikke den tredje dommeren. Saken endte dermed med frifinnelse fordi dommerne ikke kom til en enstemmig avgjørelse.

Juryen fikk siste ord

Per Thomas Omholt (Foto: Idar Krogstad/NRK)

Aktor var overrasket over at mannen ble frifunnet.

Foto: Idar Krogstad/NRK

- Vi blei nok litt overrasket, men respekteter juryens kjennelse, sier aktor.

Juryen har siste ord, og deres kjennelse kan ikke ankes.

- Juryens kjennelse er heller ikke begrunnet, så man kan dermed heller ikke si noe om hvorfor eller hva som gjorde at han ble frifunnet, avslutter Omholt.

Ankerettsaken ble avsluttet 19. november.

Juryordningen

En jury er en gruppe av lekmenn (ikke-jurister) som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker. Vanligvis vil juryens hovedoppgave være å bedømme bevisene i saken, mens det er fagdommerens jobb å vurdere de rettslige spørsmål. Det vil imidlertid ofte være umulig å skille klart mellom jus og fakta i en sak, slik at juryen ofte i realiteten vil måtte avgjøre også sakens rettslige side.

Innen kontinental rett, som Norge er en del av, er jury stort sett utelukkende brukt for å avgjøre skyldspørsmålet i straffesaker.

Innen anglo-amerikansk rett, som omfatter Storbritannia, USA og enkelte tidligere britiske kolonier, forekommer det derimot også at man bruker jury for å avgjøre sivile saker. Det vil variere fra land til land hvor mange medlemmer juryen skal ha (vanligvis 10 eller 12), og hvordan juryen skal fatte sine avgjørelser. Det normale er at juryen gir kun et kort svar (f. eks. «ja» eller «nei» på om en tiltalt er skyldig) uten å begrunne dette nærmere. I noen land må alle medlemmene av juryen være enige før man kan nå frem til en avgjørelse, ellers vil saken måtte gå på nytt. Et alternativ er å kreve et kvalifisert flertall, slik tilfelle blant annet er i Norge (minst 7 må stemme for domfellelse).

I Norge ble juryordningen innført i 1887 for straffesaker som behandles av lagmannsretten. Slike juryer består av 10 personer og kalles lagrette.

Kilde: Wikipedia.

(NRK)

Siste riksnyheter

100 siste nyheter