Som nyutdannet arkitekt sto Anna Andrea Vik Aniksdal fra Porsgrunn uten jobb. Sammen med medstudentene Jørund Bjørlykke og Sindre Wam lagde de sitt eget firma, Kollaboratoriet.
Sammen fikk de oppdraget med å bygge et utkikkspunkt, som også skulle fungere som en scene. I et skogskratt ved Porsgrunnselva bygget de en paviljong i ubehandlet gran. Det ble startskuddet på karrieren.
– Vi fikk en dyktig fotograf, en venn av oss, til å ta bilder av paviljongen da den var nylaget. Så la vi bildene ut på vår egen hjemmeside. Så har den blitt oppdaget av arkitektmagasiner og bloggere rundt omkring i verden, forteller Aniksdal.
- Se noen av nettstedene «Gjennomsikten» er omtalt: www.livegreenblog.com | www.architizer.com | www.archdaily.com | www.inhabitat.com
Søknader fra hele verden
Omtalene har gitt dem publisitet, og arkitekter fra hele verden har sendt jobbsøknader i håp om å få jobbe for arkitektkontoret i Oslo. Aniksdal tror de har tenkt at de er et stort og mektig kontor.
– På grunn av paviljongen får vi jobbsøknader fra folk i hele verden, som tror at vi driver «big business».
– Har den også gitt dere jobboppdrag?
– Den har kanskje ikke gitt oss direkte oppdrag, men det hjelper godt på å ha et bygd prosjekt som er har blitt anerkjent når man skal få nye kunder. I Oslo kommune nå har kanskje denne bidratt til at vi har fått oppdrag, sier Aniksdal.
Bygde selv
De tre arkitektene byde selv paviljongen av gran, som de hentet hos en lokal treforhandler. De ryddet den lille plassen ved elven fri for trær. På stedet fant de en sten, som fungerer som det første trinnet opp til paviljongen.
– Det at vi bygget den selv var veldig gøy. Vi lærte mye om hvordan ting blir i virkeligheten, i forhold til hvordan vi tegner det på papiret, forteller arkitekten.
Paviljongen i skogholtet ved elven er laget av spiler, og det er dette som gir det luftige inntrykket.
–Det er spiler opp, når du er på toppen er du mer enn fire meter opp, og du ser utover Porsgrunn og Skien, forteller Aniksdal.
– Man kan også fiske her, sier Wam, og legger til at akkurat det skjer i teaterstykket «PS14», som settes opp i disse dager.
– Utgangspunktet var en fiskehytte, men så falt vi for utsikten og strakk den opp i høyden, avslutter Aniksdal.