Go Live for nødnettet

Brannvesenet i Telemark er den første etaten som tar i bruk nødnettet for fullt i Telemark. Onsdag i neste uke kl. 1200 blir nødnettet tatt i bruk offisielt.

– Da blir Brannvesenet det første som går Go Live i Telemark, sier Henrik Brokke, leder av alarmsentralen 110 Telemark.

Økt dekning

Sikker og trygg kommunikasjon for brannmannskapene og nødetatene er viktig. Allerede har brannvesenet hatt gode erfaringer med det nye nødnettet. Noe som har vært merkbart, er den økte dekningen

– Vi har kontraktfestet at vi skal ha en dekningsgrad på 70 prosent på landsbasis. Men jeg tror det er på rundt 80 prosent i Telemark. Det gamle hadde kanskje en dekningsgrad på 40 prosent. Og nødnettet går godt ut fra kystlinjen vår. sier Henrik Brokke.

Sammenliknet med det gamle nettet er det stor forskjell.

– Vi har tyvstartet litt, og tatt det i bruk ved et par hendelser. Eksempelvis ved et par skogbranner litt lenger opp i fylket. Og der de skogbrannen var, var det faktisk ikke dekning hverken på telefon, gammelt nett eller sikringsradio. Og der gikk nødnettet klart gjennom hele veien ned til Skien. Det er et viktig verktøy for mannskapene der ute, sier Brokke.

• Nå er de på det digitale nødnettet
• Bygger ut mobilnettet på vidda
• – Nødnettet er en ny verden for oss

Flere brukere

Det gamle radionettet kommer til brannvesenet til å beholde i en overgangsperiode. Men det koster å drifte det og, så i løpet av en måned blir det skrudd av.

– Jeg regner med at Post og teletilsynet vil inndra de gamle frekvensene. Det er gode frekvenser som de kan selge videre, sier Brokke.

Nettet har kapasitet til å kommunikasjon for andre også.

– Vi kommer til å se andre brukere som kan bli tildelt bruk i nettet. Hele redningstjenesten som frivillige, Røde Kors, Norske redningshunder, Folkehjelpen og så videre, disse komme også inn i nødnettet. I tillegg har DSB sagt at de kommer til å selge ledig kapasitet i nettet til e-verk, hjemmetjeneste, tekniske personell i kommunen og så videre, sier Brokke.

Røykdykkere

Det har vært usikkert hvor god dekning nødnettet har inne i f.eks. betonghus. Men det skal være rettet opp til en hvis grad.

– Vi har besluttet at røykdykkerne også skal bruke nødnettet, sier Brokke.

Årsaken er at når brannbilene kommer frem til åstedet, så settes mottakerne i bilene til også å være en basestasjon. Dermed blir den lokale dekningen mye bedre. Uansett der hvor det heller ikke er mobiltelefondekning, vil det være vanskelig for nødnettet å nå inn også.

Dyrt

Veien frem for et nytt nødnett har vært lang og dyr. Og det er ikke bare utviklings og utbyggingskostnadene som har vært store.

– Bruksmessig er det ikke noen ulemper slik jeg ser det. Men det er et dyrt nett, det er ti-gangerene i forhold til det vi er vant til. Vi kommer til å få driftsutgifter på rundt 600 000 kroner i året, sier Brokke.

Selv om det er dyrt, vil nødetatene bli mer effektive. Spesielt i den kritiske fasen under utrykning

– Et eksempel er at det kan være at stedsangivelsen ikke er helt riktig. Det kan være at publikum ikke vet helt hvor de er. Og får vi ny informasjon fra en innringer som tilsier at hendelsen er på et annet sted, så vil vi raskt få informasjonen ut til de utrykkende enheter. Før kunne det ta flere minutter før slik informasjon kom frem, sier Brokke.