19.05.2013

– Veldig spente på dommen fra Strasbourg

Salen i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg  (Foto: Richardsen, Tor/SCANPIX)

I dommen fra Menneskerettsdomstolen vil det bli avgjort om tomtefesteloven § 33 er i strid med Menneskerettskonvensjonens bestemmelser om beskyttelse av eiendomsrett. Den kan i teorien også ankes. (arkivbilde)

Foto: Richardsen, Tor/SCANPIX

Festeavgiften for mange tomtefestere kan øke med flere hundre prosent hvis grunneierne får medhold. I dag faller dommen i Strasbourg. – Vi er veldig spente nå, sier fruktbonde i Gvarv.

Grunneiere over hele landet venter i spenning, og mange tomtefestere skjelver i buksene. For klokka 10.00 i formiddag faller en viktig dom i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Får grunneierne medhold, kan festeavgiften for mange tomtefestere øke med flere hundre prosent. – Dette er en viktig prinsippsak, sier advokat Sveinung Flaaten til NRK.no.

– Det er snakk om å finne en balanse i de økonomiske forholdene mellom grunneier og fester. I dag er det slik at fester får 100 prosent av verdistigningen, og grunneier får null.

Var oppe i Høyesterett

Sveinung Flaaten representerer grunneiersiden i denne saken som egentlig ble avgjort i norsk Høyesterett i 2007. Der fikk festerne medhold i at de kan fornye gamle festekontrakter på opprinnelige vilkår når kontraktene utløper.

Slike kontrakter og avtalevilkår kan være opp mot hundre år gamle, og festeavgiften gjenspeiler på ingen måte tomtenes markedsverdi, mener grunneierne.

– Tomtefestelovens paragraf 34 sier i dag at de gamle vilkår kan forlenges til evig tid. Vi har på vegne av grunneierne anført at det er i så fall i strid med den beskyttelse av eiendomsrett som finnes i menneskerettskonvensjonen.

– 1622 kroner i året

Grunneierne mener det er en menneskerett å beholde verdien av sin egen eiendom, derfor behandles saken i menneskerettighetsdomstolen, som kan overprøve Høyesterett. Utgangspunktet for saken i Strasbourg er ei hyttetomt i Rollag som eies av Berit Lindheim fra Gvarv, det var faren hennes som i sin tid inngikk festekontrakten.

– Det var min far som gjorde det og da jeg overtok så var det 40 år tilbake i tid. Det var på 1960-tallet og da var nok leieprisen nokså lav og verdien av tomtene var ikke på langt nær så høy som den er i dag. Jeg har en tomt som jeg fester bort i dag til 1622 kroner i året, sier hun.

– Hva er rimelig å ta i leie for en slik tomt i dag?

– Vi har en paragraf i Grunnloven som setter et tak på leieprisen i året til 9000 kroner per mål, sier hun.

3000 tomtefestere venter i spenning

Mannen hennes, fruktbonden Torstein Lindheim, sier at de er veldig spente i dag.

– Dommen vil bety enormt mye for mange. Det står om grunneierense rettigheter i hele Europa, sier han.

På landsbasis er det rundt 3000 tomtefestere som venter i spenning på dommen i dag. I Buskerud blant annet, er det mange hytteeiere som har festetomter og mange grunneiere har festeavgiften som viktig inntektskilde. Får grunneierne medhold, kan det få alvorlige konsekvenser for mange festere, mener Olaf Solberg Hansen, styreleder i Tomtefesterforbundet.

– Vi ser at for Oslo-området hvor kanskje eiendommene har en markedspris på to til tre millioner, så kan det bli økning på opptil 100 000–150 000 i festeavgift i året, sier han.

– Så det betyr at mange tomtefester kan få problemer?

– Ja, det forventer vi hvis det blir dømt mot oss i Strasbourg, men vi regner ikke med det.

Advokat Flaaten sier at det helt klart betyr mye økonomisk sett for mange.

– Det er snakk om betydelig verdier totalt sett, men det er også grunn til å understreke at festerne er beskyttet av blant annet en bestemmelse som vi har i tomtfestloven som setter forbud mot urimelige høye festeavgifter og det er snakk om å få en fordeling av verdistigning og et balansepunkt mellom null og 100, sier Flaaten.