Vi kan miste tiden i ny solstorm

Stridens kjerne er om strømnettet er robust nok, og om hvor kraftig en slik storm kan bli.

Begge sier at tap av tidsreferanse er en stor sannsynlighet, om vi skulle få en solstorm på størrelse med den som traff jorden i 1859.

– Uttalelsene viser liten forståelse

– Jeg stiller meg undrende til Ødegaard sine bastante uttalelser, der han blant annet sier seg uenig med konklusjonen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det tyder på at han ikke har satt seg grundig inn i problemstillingen, sier Brekke.

• Les Ødegaards uttalelser her: Ingen beredskap for solstormer

Brekke mener uttalelsene viser liten forståelse for de faktorene som spiller inn på det som eventuelt vil kunne gjøre det norske kraftnettet sårbart eller robust nok til å tåle en solstorm.

– Lengden og retningen på ledningsnettet spiller inn. Ledningsnett i nord-syd-retning er mer påvirket. Designet på transformatorene, og ikke minst ledningsevnen i bakken, spiller også inn. For eksempel har Norge og Finland en annen og mer robust type transformatorer enn Sverige, sier Brekke.

Han er svært skeptisk til hvordan Ødegaard sammenligner dagens strømnett med telegraftrådene i 1859.

– De bestod av lange spenn, som bandt byene sammen. Og de hadde langt større motstand og var aldri designet for å føre strøm, argumenterer Brekke.

Konklusjonen til DSB er basert på en nøye vurdering sammen med blant annet NVE, Statnett og Norsk romsenter. Det har i denne forbindelse også vært nært samarbeid med sentrale eksperter i Finland, Sverige og Danmark.

– Det faktum at NVE, Statnett og særlig DSB har gått grundig inn i problematikken, viser jo nettopp at vi tar slike potensielle problemer alvorlig, avslutter Brekke.

Naturen har overrasket før

Men selv om astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard er fullt klar over arbeidet som er nedlagt, er han fortsatt skeptisk.

– Det er kjempeflott om de har rett, ingenting ville være bedre. Da vil Norge, og kanskje Sverige, stå frem som lysende eksempel mens resten av den nordlige halvkule mørklegges.

Ankepunktet hans er hvor kraftig en solstorm kan bli.

– Det er det foreløpig bare naturen som vet hvor kraftig en solstorm kan bli, inntil vi erfarer det selv, sier han.

• Les også: - Kan bli strømbrudd i månedsvis

Enighet til tross

Men én ting er de enige om: tidsreferansen er sårbar.

Satellitter er i dag en svært integrert del av samfunnet vårt, og gir oss både tidsreferanse, GPS-signaler, og kommunikasjon.

Norsk romsenter evaluerer i disse dager hvordan et eventuelt utfall av tidsreferansen og GPS-signaler vil kunne påvirke samfunnet vårt.

– Vi tenker ofte ikke over at vårt daglige liv helt avhenger av at denne infrastrukturen fungerer til enhver tid. Hele verdensøkonomien benytter tidsreferanse fra blant annet satellitter, som timer handel på børser over hele kloden. Også enkelte basestasjoner til mobilnettet og bankautomater bruker denne tidsreferansen, sier Brekke.

– Derfor er dette et interessant og viktig tema som må evalueres, og som evalueres i disse dager, sier Brekke.

• Les også: Solstormer kan ramme hardt også i Norge

TIEMS

I november samles eksperter fra hele verden på en konferanse i Oslo for å belyse utfordringene vi står overfor i forbindelse med store solstormer. 2012 og 2013 er år ekspertene forventer ekstra stor aktivitet på sola.

TIEMS (The International Emergency Management Society ) er det internasjonale svaret på vårt norske DSB. Konferansen vil ta for seg mange aspekter ved solstormer. Alt fra årsaker til effekter, påvirkning på jorda, infrastruktur og installasjoner, samt mulige forholdsregler vi kan ta.

En av dem som skal prate på konferansen er Trond Magne Ohnstad, seniorrådgiver i Statnett.

Han skal prate om Statnetts erfaringer med solstormer. Helt siden 90-tallet har Statnett registrert solstormspåvirkning på nettet.

– Vi ser jo helt klart at det har en påvirkning. Men det har aldri vært noen alvorlige konsekvenser av solstormpåvirkning på nettet vårt, sier han.

Bekymringen hans er ikke på ledningene eller på transformatorene, men systemet. Problemer kan bli å holde spenningen oppe om transformatorene får metning, enten av indusert strøm eller ved en reaktiv effekt om det dannes for store spenninger i jordskorpa, forklarer han.

Men det føler han heller ikke at det er stor fare for.

– Stor forskjell på Norge og USA

– 100 kilometer ned i jorda, under blant annet Norge, er det god ledningsevne. Vi har desentralisert kraftproduksjon og systemer som er beregnet på å slå seg av om det skjer noe unormalt i nettet. Vi har også personell som overvåker nettet med tanke på blant annet solstormer, sier Ohnstad.

– Dermed vil vi kanskje miste strømmen mens et eventuelt kraftig utbruddet treffer jorda, men så vil vårt nett her i Norge kunne være oppe å gå igjen rett etterpå.

Ohnstad mener det er stor forskjell på nettet i USA og Norge. I USA har forskerne skissert katastrofale følger om en solstorm på størrelse med den som traff jorda i 1859 skulle komme igjen.

I 1859 glødet telegraflinjene, og enkelte steder tok det fyr på telegrafstasjonene som følge av solstormen (Carrington-stormen). En så kraftig solstorm ville sette landet kraftig tilbake, og de har skissert opptil ti års reparasjonstid.

I Norge mener Ohnstad at i hvert fall strømnettet er godt rustet mot en solstorm.

– Men satellittene, og dermed tidsreferansen, er jo mer utsatt. Et tap av tidsreferansen vet vi ennå ikke helt hvordan vil påvirke samfunnet vårt.