Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel i forbindelse med at to små jenter ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i mai i 2000.
Kriminalomsorgen Region Sør har nå bestemt at Andersen skal overføres til hjemmesoning, hvilket innebærer at han skal bo i fengselets nærområde.
Det vekker sterke reaksjoner, blant annet i kommentarfeltene på Facebook.
Les også:
– Nabolaget med i vurderingen
Skolefoto av Jan Helge Andersen.
Foto: Privat– Det er en gang slik at vi er nødt til å akseptere at dømte slippes ut. Slik vil det alltid være. Uansett hvor vi hadde plassert ham, ville det skapt reaksjoner, sier Erling Fæste, assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen Region Sør, og legger til:
– Derfor er også nabolaget noe vi tar med i vurderingen i forhold til hvor Andersen plasseres.
Einar Rognstad har mange års erfaring som psykiater, og har tidligere jobbet med behandling av både drapsdømte og sedelighetsdømte ved Berg fengsel. Han mener at man i utgangspunktet ikke har noe å frykte.
– Vi er nødt til å stole på fagfolkene som har med Andersen å gjøre til enhver tid, og anta at han nå har fått en innsikt som vil gjøre at han ikke gjentar sine tidligere handlinger. Hadde det vært tvil, ville han ikke blitt overført til hjemmesoning, forklarer Rognstad.
Les også:
Terapi gir resultater
Hans erfaringer er at gjentagelsesfaren i saker som Baneheia-drapene er lav.
– Av de over 100 personene jeg har hatt i terapi, har kanskje tre til fire personer blitt dømt på nytt. Her kan det selvfølgelig være mørketall, men det indikerer at langvarig terapi gir resultater, så jeg tror ikke han er farlig, sier Rognstad.
Han påpeker også at personer under hjemmesoning blir tett fulgt opp.
– Kontrollen er meget streng og det syns jeg er veldig greit. Hvis han gjør noe som ikke er lov vil det registreres med én gang.
Les også:
– Positiv utvikling
Andersen har hatt permisjoner siden 2006. Det siste året har han omtrent hatt daglige utganger fra fengselet i form av permisjoner, korttidspermisjoner og frigang.
– Han ble fengslet da han var 19 år og har i hele sitt voksne liv gjennomført fengselsstraff. Det mener vi har medført at hans mulighet til å utvikle seg som et selvstendig individ har vært begrenset, sier Fæste.
Han mener at Andersen har hatt en særlig positiv utvikling etter at han ble overført til Berg fengsel.
– Han har gjennomgått behandling og hatt flere permisjoner. Vi mener at en overføring til straffegjennomføring utenfor fengsel på særlige vilkår er hensiktsmessig for at denne positive utviklingen fortsetter, samt at det motvirker ny kriminalitet.
