Hopp til innhold

– Aller helst vil jeg at det ikke skal være jul

18 år gamle Kirsti skyr julepynt og juletradisjoner. Morens rusmisbruk gjennom hele barndommen gjør at 18-åringen hvert år gruer seg til å feire jul.

Kirsti

Året etter Kirsti flyttet hjemmefra vurderte hun å bli igjen i hybelen og droppe julefeiringen.

Foto: Eirik Flesjå Olsen / NRK

«Mamma lå på sofaen og sov da jeg kom på besøk. I den lille leiligheten luktet det grønnsåpe, slik det alltid gjorde. Mamma har bestandig vært flink til å holde det rent. I starten tenkte jeg ikke så mye over at hun sov, det var først noen timer senere, da hun våknet og åpnet munnen, at jeg kjente lukten. Øl.»

Ikke alle tar seg tid til å pynte til jul. Noen fordi de ikke orker alt styret, andre fordi julen vekker dårlige minner. Hadde det ikke vært for julekalenderen hun har fått fra moren til samboeren sin, kunne det i leiligheten til Kirsti (18) vært hvilken som helst måned i året.

Leiligheten hennes er ren, lys og enkelt innredet. Men altså ingen julepynt, og det kommer det heller aldri til å være i et hus der Kirsti får bestemme.

– For meg er jula et veldig sårt tema, aller helst vil jeg ikke at det skal være jul. Man har en illusjon om at man i jula skal være en glad og samlet familie. Slik var det ikke for meg, forteller hun.

Kjernefamilien

Et sårt tema, men likevel et tema som Kirsti velger å fortelle oss om. Hun er aktiv i organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR), og reiser rundt for å fortelle sin historie om hvordan misbruk av rusmidler kan ødelegge en vanlig norsk kjernefamilie.

I Kirstis tilfelle besto kjernefamilien av Kirsti selv, hennes åtte år eldre søster, og deres felles mor og far. Så vidt Kirsti husker var de første årene av barndommen gode år.

Men da moren fikk problemer med ryggen og ble arbeidsufør, endret mye seg. Kirsti forteller om en mor som ble avhengig av smertestillende medikamenter for å komme seg gjennom hverdagen. En avhengighet som etter hvert gikk over til misbruk. Et misbruk av medikamenter som endte i alkoholmisbruk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kirsti og søsteren

Kirsti har hatt mye støtte i storesøsteren.

Foto: Eirik Flesjå Olsen / NRK

– Alle andre drikker for mye

I Norge er det anslått at omkring 100 000 barn lever i familier med rusmisbruk. Daglig leder i alkoholvettorganisasjonen AV-OG-TIL, Kari Randen, sier det er grunn til å tro at ganske mange flere barn gruer seg til jul på grunn av voksnes alkoholforbruk.

Kari Randen. AV-OG-TIL

Daglig leder i AV-OG-TIL, Kari Randen, ønsker at foreldre reflekterer rundt sitt forhold til alkohol.

Foto: Pressefoto

Det betyr at også familier uten systematisk rusmisbruk må se seg selv i speilet.

– Familier som kanskje har et normalt forhold til alkohol må også reflektere over alkoholkonsumet i jula, fordi det totalt sett er så veldig høyt. Man må tenke over hvordan det oppleves for ungene at de voksne drikker i selskaper, sier Randen.

Hun forteller videre at én av fire spurte foreldre opplever andre foreldres alkoholbruk som problematisk.

– Mange tenker at andre drikker for mye sammen med ungene sine, mens man selv mener at man drikker akkurat passe. Det er et problem, sier hun.

Vurderte å droppe jula

Da Kirsti var ti år flyttet storesøster hjemmefra. Faren var ofte bortreist på forretningsreiser, og det ble bare Kirsti og moren igjen. Mange tøffe opplevelser i hjemmet gjorde at Kirsti ble tvunget til å gi slipp på barndommen tidligere enn hun selv kunne ønske.

«Mamma var så beruset at hun ikke klarte å verken snakke eller bevege seg. Jeg tenkte at jeg burde gi henne mat, hun hadde jo tross alt ikke spist på lenge. Jeg har aldri vært flink til å lage mat, men lagde litt eggerøre. Det klarte hun ikke å spise, så det meste av eggerøren havnet på gulvet.»

Kirstis fortellerstemme er rolig og balansert. For at hun skal tegne et så riktig bilde som mulig av historien, prioriteres en og annen kunstpause. Fremdeles virker hun rakrygget og sterk. En sterk jente med en sterk historie. Kanskje er det fordi hun har fortrengt mange av minnene, at hun klarer å stå så oppreist. Spesielt fra tiden da hun var mellom 13 og 16 år husker hun lite. Men det hun husker, er hvordan jula forsterket forskjellene mellom hennes familie og andre familier i bygda.

– Jeg så hvor fint alle andre hadde det i julen, og ble blendet av den forestillingen om hvordan en jul skal være. Det gjorde at jeg ble såret og sint over vår situasjon.

Kirsti legger inn nok en kunstpause. Tenker seg litt om før hun tar oss med til det året da hun var 16 år og hadde forlatt hjemplassen for å gå på videregående skole.

– Jeg er ikke glad i jula, og har gruet meg til jul. Året etter jeg flyttet hjemmefra vurderte jeg som et alternativ å bli igjen i hybelen og bare droppe julefeiringen. Det er nok ikke normalt for en 16-åring, forteller Kirsti.

Alkoholmåneden

De siste 15 årene har alkoholkonsumet i Norge økt med 40 prosent. Det betyr at vi både drikker oftere, og at vi drikker mer de gangene vi drikker.

Desember er den måneden i året det nytes mest alkohol. Flere fridager i forbindelse med både jul og nyttår, gjør at de aller fleste koser seg litt ekstra. Og for mange innebærer ekstra kos også ekstra forbruk av alkohol.

Kari Randen forteller at når voksne skal kontrollere sitt eget alkoholforbruk, har de gjerne et kontrollspørsmål som spør hvor mange glass de selv tåler. I AV-OG-TIL er de opptatt av å formidle et annet perspektiv.

– Spør heller deg selv hvor mange glass barnet ditt tåler at du drikker. Vi må tørre å snakke med barna om det og ta konsekvensene av de svarene de gir, forteller Randen.

Hemmeligheten

Selv om alkohol har blitt en naturlig del av det samfunnet vi lever i, sitter det for mange langt inne å snakke om de negative konsekvensene ved alkohol. Spesielt når det angår en selv.

«Til slutt måtte jeg leie mamma inn på soverommet så hun fikk lagt seg. Jeg gikk ut, i det jeg trodde var en visshet om at hun sov. Men det gikk bare en halvtimes tid før det igjen begynte å lukte øl i leiligheten. Jeg gikk inn på soverommet for å se, og da var gulvet fullt av øl. Mamma hadde tatt ølbokser, drukket, også velta dem – mens hun selv lå helt fortumlet i senga.»

Det er historier som dette som har vært med på å prege Kirsti.

En gang gikk det galt, og moren måtte bli hentet med ambulanse. I bygda begynte ryktene å spre seg. Folk hvisket bak ryggene til Kirsti og familien hennes. «Hva var det som hadde skjedd?»

– Jeg løy sladrekjerringene rett opp i trynet. Jeg sa at det var bestefar som hadde vært hos oss og blitt syk, forteller Kirsti.

Men bestefaren var slettes ikke syk. Han hadde ikke engang vært på besøk den kvelden. Det hele handlet bare om å bevare hemmeligheten. Ingen skulle få vite om morens problemer.

– For det første har folk fordommer mot rusmisbrukere. De tenker at en rusmisbruker sitter på gata og tar seg et skudd der. For det andre bidrar fordommene til at det oppleves som nedverdigende å ha en rusmisbruker i familien, sier Kirsti.

Det er ikke bare familien til Kirsti som har holdt på slike hemmeligheter. Det er et vanlig fenomen blant familier med rusmisbrukere. Organisasjonen Blå Kors har som overordnet mål å hjelpe mennesker til et bedre liv. For å oppnå det, mener organisasjonen at man må bryte ned tabuer og begynne å snakke om ting – i tide.

– Når det gjelder rus må man sette ord på ting og tørre å ta den vanskelige samtalen. I forbindelse med jul, må man ta samtalen i forkant og ikke i etterkant eller mens man står midt i det. Slikt blir det ofte konflikter av, forteller Blå Kors-ansatte Lise Ødegård.

Kari Randen er enig i at alkoholforbruk og –misbruk må snakkes om.

– Tabuet bidrar til at det er vanskelig å ta problemene innover seg selv. Man må snakke om hvordan man gjør det i sin familie, hva som skal være greit og hva ungene synes er greit, forteller Randen.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Barnas høytid

Seks av ti drikker på fest selv om barna er med. En undersøkelse gjennomført av AV-OG-TIL, viser at det er oslofolket som drikker mest med barn tilstede.

Ved å utsette barn for voksnes julefyll, ødelegger man det som skal være barnas høytid.

Lise Ødegård, Blå Kors

Lise Ødegård fra Blå Kors er opptatt av at familier kan prate sammen om problemer.

Foto: Pressefoto

– Jula er til for å sette ungene i fokus og skape en hyggelig ramme rundt dem, sier Lise Ødegård i Blå Kors.

Et slikt perspektiv er Kirsti helt enig i. Hun ivrer etter å fortelle, og smiler med både munn og øyne når hun får lov til å snakke om at julen først og fremst handler om å gi barna gode opplevelser.

– Den beste julegaven man kan gi til barna sine, er å ta vare på jula som barnas høytid. Det vil være en julegave de kan ta med seg i mange år fremover, forteller hun.

Selv om Kirsti bare er 18 år, tillater hun seg selv å drømme om den julen hun skal feire med egne barn. Øynene fortsetter å smile mens hun ivrig forteller om hvordan hun vil gi sine barn den julen hun selv aldri fikk.

– Jeg vil ikke at de skal få det samme forholdet til jul som jeg har. Selv om jeg ikke er glad i jula, vil jeg ikke hindre andre i å være glad i den – og spesielt ikke min egen familie når den tid kommer.

Ribbekjøtt og samvær

Selv om hun har dårlige minner fra julen, ønsker ikke Kirsti å klandre moren for verken det eller oppveksten. Hun ønsker å fortelle sin historie for å hjelpe andre i samme situasjon.

Men julen har hun altså dårlige erfaringer med. De kommer hun alltid til å ha med seg. Helt frem til julefeiringen slår inn over oss for fullt, kommer hun til å bo i leiligheten blottet for julepynt.

Men så reiser hun med samboeren til hans familie. Der skal hun gi julefeiringen en ny sjanse. De vonde minnene skal legges igjen hjemme når ribbekjøttet og samværet med svigerfamilien skal nytes.

– I år skal jeg ta del i en trygg og god jul der det å være sammen med hverandre er hovedfokuset. Jeg tror dette blir en fin jul – jeg er klar for det nå, smiler Kirsti.

Moren til Kirsti er inneforstått med at denne saken publiseres. Hun sier til NRK at hun nå er rusfri.