Skrudd møte med norsk byråkrati

Østfoldingen kjøpte nylig en Grand Cherokee for å bruke på hytta. Men for å få lov til å kjøre den, så måtte vegvesenets ansatt holde skiltene i noen sekunder.

– Jeg leverte salgsmelding og fikk da beskjed om at bilen var avregistrert. Jeg måtte levere skiltene fysisk i skranken, sier Tore Brenna.

Bilen ble i romjula avregistrert, men skiltene aldri innlevert. Tore kjøpte og kjørte avgårde i god tro helt til han møtte på trafikkstasjonen med salgsmeldingen.

At bilen sto parkert få meter fra inngangsdøren med skiltene på, spilte ingen rolle:

– Jeg spurte om jeg kunne kjøre hjem, skru av skiltene der og så komme tilbake, slik at jeg slapp å gå hjem etterpå. Men da fikk jeg beskjed om at det kunne jeg ikke, for bilen var egentlig avskiltet og jeg hadde ikke lov til å kjøre den.

• Les også: – Man føler seg som en skurk

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kunne ikke bli med ut

Dialogen som fulgte ved skranken til trafikkstasjonen på Hafslund i Sarpsborg var omtrent som dette:

– Hvor lenge må jeg vente?

– Du trenger ikke vente, du får igjen skiltene med det samme.

– Mener du at jeg skal skru av skiltene, vise dem til deg og så skru dem på igjen?

– Ja.

– Du kan ikke bare være med meg ut og se på bilen, så jeg slipper å skru av skiltene?

– Nei, det går ikke.

– Har vår instruks å følge

Brenna gjorde som han fikk beskjed om. Han gikk de drøyt 10 meterne ut til parkeringsplassen, skrudde av skiltene på bilen og leverte dem i skranken. Noen sekunder senere fikk han lov til å kjøre hjem.

– Hun holdt dem i hånda og sa at nå var det greit og at jeg kunne skru dem på igjen og kjøre. Det tok vel bare 10 sekunder, sier Brenna.

Han er oppgitt over det han føler er et firkantet regelverk. Men et regelverk er til for å følges, forteller Hilde Brække, konsulent ved Statens Vegvesen.

– Jeg skjønner at det virker rart for omverdenen, men det er vår instruks å følge. Vi skal ha skiltene inn fysisk og avskilte dem i systemet, sier hun.

Hvorfor kan det ikke utvises noe sunn fornuft?

– Vi må forholde oss til det vi skal gjøre. Det er også viktig at forhandlere følger dette og blir oppmerksomme på at slike ting ikke skal skje.

Brenna tok til slutt det hele med godt humør.

– Det er først og fremst en artig opplevelse. Jeg trodde molboene bodde i Danmark, men det virker som at de har flyttet hit, ler han.

Det hører med til historien at han fikk låne nødvendig verktøy på trafikkstasjonen.