- Prosessen med innavl har bremset, men det kommer til å gå dårlig med ulvestammen på sikt, sier Olof Liberg, forsker ved Grimsö viltforskningsstasjon i Lindesbergs kommune til Nerikes Allehanda.
Han er en av forskerne bak en ny rapport, som tegner en dyster fremtid for den nordiske ulvestammen.
Kommer fra tre ulver
Hele den norsk-svenske ulvestammen kommer fra tre ulver. To av disse innvandret fra den finsk-russiske stammen på begynnelsen av 80-tallet, mens den tredje kom rundt 1990.
- I følge tidligere beregningerskulle innavlen gjøre slutt på ulvestammen etter 80-90 år, men nyere beregninger viser at den kan klare seg i 120 år, sier Liberg.
Han understreker at det dreier seg om grove beregninger, og at det underveis kan tilkomme faktorer man nå ikke har oversikt over.
Misdannelser og sterilitet
Men innavlen har allerede gitt seg store utslag i dagens nordiske ulvestamme.
- Mellom 15 og 25 prosent av dyra har misdannelser, sier Olof Liberg til Nerikes Allehanda.
Forskerne mener at ulver, som er ved god helse, burde ha mindre enn en prosents misdannelser blant individene som fødes.
Misdannelsene består blant annet av sammenvokste ryggvirvler, skråttvoksende tenner og hjertefeil.
At ulvehanner fødes med underutviklete testikler, gjør at de blir sterile.
Trenger åtte nye ulver
Forskerne mener det er nødvendig med åtte nye ulver for å få nytt, friskt blod inn i den nordiske ulvepopulasjonen.
- Det beste ville være om alle de nye individene kom på en gang, men en ny ulv hvert femte år de nærmeste 40 årene kan redde situasjonen, sier Liberg.
Med bare et par nye ulver ville situasjonen bedre seg radikalt, mener han.
Ulvestammen vokser fortsatt raskt, og forrige vinter talte man 150 ulver i Sverige og Norge. Denne vinteren beregner man antallet til 170-180.
