Hopp til innhold

Vil skyte ulv som angriper

- Ulveangrepene mot jakthunder i Halden understreker behovet for at jegere får skyte rovdyr, som går til direkte angrep, mener Norges Jeger- og Fiskerforund.

Ulv

Ved to ulike anledninger angrep ulv hunder i Halden under de første dagene av årets elgjakt. Begge ganger overlevde hundene med mindre skader.

Foto: Løchen, Per / SCANPIX

Mandag var det en jæmthund på elgjakt i Bokerød-traktene ved svenskegrensen i Halden, som ble angrepet av ulv. Tirsdag ble en elghund angrepet av ulv ved Store Erte - vann, også det i Halden.

Begge hundene overlevde med mindre skader .

Norges jeger- og fiskerforbund mener de to ulveangrepene i Halden denne uka, styrker kravet om nødvergerett for hund.

- Angrepene i Halden understreker i høyeste grad at vi må få en rett til å forsvare hundene våre under en krisesituasjon, sier Espen Farstad, informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund til NRK.

- Uforståelig praksis

Hund drept av ulv

Hunden Flekken ble drept av ulven i Halden tidligere i år. Eierne søkte om erstatning, men fikk det ikke. I avslaget fra fylkesmannen i Østfold står det at det ikke gis erstatning fordi drapet ikke skjedde mens hunden var på jakt eller i trening.

Foto: Tom R. Andreassen, Halden Arbeiderblad

- Vi kan ikke forstå at vi ikke skal ha rett til å forsvare hundene våre, når et rovdyr går til direkte angrep. Jeg må understreke at det gjelder når et rovdyr går til direkte angrep, og ikke ellers, sier Farstad.

Han peker på at når det gjelder å forsvare bufe, er det en helt legitim rett å forsvare dyrene, men for hund er det ikke slik.

Espen Farstad, NJFF

- Vi ønsker å forsvare hunden vår, akkurat som vi vil forsvare andre familiemedlemmer og for den sakens skyld sau og annen bufe, som blir angrepet av rovdyr, sier Espen Farstad.

Foto: NJFF

- NJFF ønsker en rett til å forsvare hunden vår, slik vi ville ha forsvart andre familiemedlemmer , eller for den sakens skyld sau eller andre husdyr mot rovdyr, sier han.

- Falsk trygghet

Lisbeth Baklid i Norges Naturvernforbund i Østfold mener Norges Jeger- og Fiskerforbund tar feil, når de tror at nødvergerett er løsningen i forhold til å redde hundene fra å bli tatt av rovdyr.

- Forbundet tar helt feil av nødvergerettens betydning. Erfaringer fra Sverige, der det er innført slik nødvergerett for hund, viser at i enkelte områder er flere hunder drept enn tidligere, sier hun.

Baklid, som sitter i Norges Naturvernforbunds utvalg i rovdyrspørsmål, mener jegerne med nødvergeretten i Sverige har fått en falsk trygghet.

- De slipper hundene sine, og tror de skal kunne skyte ulven hvis den angriper hunden. Men de kommer kanskje aldri på skuddhold av ulven, men hunden blir allikevel drept, sier hun.

Gjøre vondt verre

Lisbert Baklid mener det ikke vil være positivt, verken for naturen, de som holder husdyr eller jegerne om nødvergeretten tas i bruk, og ulv blir skutt.

Enya 13 år på jakt

Espen Farstad mener enten det gjelder harejakt, rådyrjakt eller elgjakt, så er det å ha hunden i band ikke av det gode.

Foto: Roar Skjønsbyhagen, Lillehammer

- Skyter man en ulv, kan det vise seg å være et alfadyr. Dermed kan flokken gå i oppløsning og området kan få en hel del streifende ulv, som farer i alle retninger og man mister oversikten over hvor de befinner seg, sier Baklid til NRK.

Bikkje i bånd

Ofte blir jegerne spurt om hvorfor de ikke kan ha hundene i bånd under jakt, og det er noe Espen Farstad fnyser av, særlig når Miljøverndepratementet stiller et slikt spørsmål.

- Det viser jo rett og slett at de i departementet ikke har greie på det de driver med. Har man noen gang forsøkt å holde følge med en harebikkje i bånd, på los, så vet jo alle at det er en umulighet, sier han.

Farstad mener enten det gjelder harejakt, rådyrjakt eller elgjakt, så er det å ha hunden i band ikke av det gode.

- I elgjakta kan det muligens være aktuelt med bandhund i enkelte områder, men for hare- og rådyrjakt er dette en umulighet, sier han.

Stiller spørsmål ved MDs nødverge-utredning

NJFF er svært kritisk til Miljøverndepartementets utredning av nødvergeparagrafen, der de politiske signalene i Soria Moria-erklæringen om å utvide nødverge til å omfatte hund, ikke blir innfridd.

En rapport fra Grimsö Viltskadecenter i Sverige om konsekvensene av en slik utvidelse både av norsk og svensk lovgivning, er helt utelatt fra departementets vurdering, skriver forbundet på sine nettsider.

Grimsö-rapporten gir en faglig vurdering av konsekvensene med nødvergerett for hund, og anslår at det potensielle ekstra uttaket vil tilsvare et tillegg på maksimalt 2-3 prosent av den naturlige dødeligheten.

- Vi har vært klokkeklare på at vi vil ha nødvergerett for jakthunder. Du får erstatning for hunden hvis du kan dokumentere at den er drept av rovvilt, men du får ikke lov til å forsvare den, sier Espen Farstad til NRK.

Rapporten fra Grimsö gir en vurdering av både svenske og norske forhold, har vært medvirkende til at svenskene har valgt å utvide sin nødvergerett til også å omfatte hund.

Bruke hund som åte

Ulv i Ertemarka

Det siste angrepet på hund denne uka skjedde ved Store Erte - vannet i Halden. Bildet viser en ulv i Ertemarka (midt i bildet), som ligger en halv mil utenfor sentrum.

Foto: Odd G. Hansen

NJFF reagerer særlig på at Miljøverndepartementet i sin utredning skriver at risikoen for misbruk av nødvergeretten for hund vil være stor.

- Dette er ikke ei nøytral saksutredning for de politisk besluttende organer, men en partsdokument. Når det i klartekst står i saksutredninga at noen skal bruke bikkja si som åte for å få jakte ulv, da har de ikke rot i virkeligheta, sier NJFFs generalsekretær Bjarne Oppegård fortørna på forbundets nettsider.

Han betegner det som regelrett underslag av faktagrunnlag når departementet har valgt å ikke ta med en Grimsö-rapporten.

Snever holdning til rovdyr

Naturvernforbundets Lisbet Baklid mener jegerforbundet har en snever holdning til rovdyr.

- For å ha en ulvebestand må man tilpasse seg litt. Det er masse hjortevilt for jegerne å jakte på, også i Østfold, sier hun.

Baklid peker at det finnes masse hjortevilt, og at disse koster samfunnet millioner hvert år.

- Man må prøve å se at dette helhetlig. Jegerne har masse hjortevilt å jakte på. Årlig skjer det mange viltulykker med trafikkskadde og tilhørende dyrelidelser. Man kan ikke overfokusere på de, tross alt, få hundene som blir tatt av ulv, sier Baklid.

Viktigste forvaltningsverktøy

Espen Farstad peker på de mange tusen år gamle tradisjonene for jakt i Norge.

TNS Gallups Natur og miljøbarometer viser at samfunnet har meget høy tillit til norske jegere.

- Vi er 200 000 jegere, som har fått tillitt av samfunnet til å bære våpen. Det skjer sjelden eller aldri at det oppstår ulykker, sier Farstad.

Han mener jakt er det viktigste forvaltningsverktøyet samfunnet har, og at det i Norge er en stor kulturell betydning, knyttet til jakten.

- Jakten har stor frilufts- og rekreasjonsverdi. Den er betydningsfull for samfunnet, den har økonomisk betydning for grunneiere og rettighetshavere og reiselivsnæringen, sier Farstad, som mener Miljøverndepartementet med sine holdninger nedgraderer betydningen av jakten som et positivt element i samfunnet.