Latteren sitter løst når familier fra hele verden møtes til lek i åpen barnehage. Men for å finne frem til slike møteplasser trenger de informasjon fra kommunene.
Den informasjonen finnes ikke alltid på deres språk. For tobarnsmoren, Nicole Oursin fra Tyskland var møtet med Norge vanskelig.
– Det var ikke så lett, for jeg kunne ikke et eneste ord da jeg kom hit. Jeg lurte på hvordan jeg skulle starte, sier hun.
Det tar tid å lære seg et nytt språk, så Oursin mener at mer oversatt informasjon ville gjort det enklere for familien å bli integrert.
– Å gjøre slik at informasjon om for eksempel språkkurs, eller åpen barnehage, mer tilgjengelig på den enkeltes morsmål hadde vært veldig bra.
Småbarnsmoren skjønte tidlig hva som skulle til for å få innpass i Norge.
– Språket er nøkkelen til et land.
Les også:
Skulle ønske vi kunne gjort mer
Flytter du for eksempel til Fredrikstad og snakker hindi, er du heldig. For der jobber Amanjot Kaur som kan oversette. Men andre språk er det verre med.
– Det er alltid en prioritering, og det er alltid slik at vi skulle ønske at vi kunne ha gjort mer, sier kommunikasjonssjef i Fredrikstad kommune, Ingrid Trømborg.
Nye landsmenn har problemer med å få tilgang til hjelpen de trenger, fordi mange kommuner rett og slett ikke har råd til å oversette dokumenter til flere språk.
Trømborg innrømmer at problemet er til stede.
– Hovedutfordringen handler om kompetanse, det å ha gode oversettere som kan gjøre denne jobben for oss. Også handler det selvfølgelig om ressurser, for det koster også penger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mener innvandrere kan bli isolerte
Fagfolk mener at manglende oversettelser bidrar til at innvandrere blir isolerte fra det norske samfunnet.
– Da blir det vanskeligere for dem å komme ut i samfunnet. Derfor opplever vi at folk kan ha bodd 10 år i Norge, uten å ha noe særlig kontakt med det norske samfunnet, sier rådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
Oversettelse av dokumenter er ingen lovpålagt oppgave, og derfor dropper mange kommuner den ekstra utgiften. Men kommunene bør ta seg råd, mener Martinsen.
– Tidlig, god og konkret informasjon som man forstår, medfører en tidligere integrering, og mindre utgifter for kommune og stat.
Les også: