Hopp til innhold

Slik avslører du dårlig vin

Kjenner du deg litt ubekvem når kelneren står der, og du skal smake på den første vinskvetten? For hva er det egentlig forventet at du gjør? Her får du et lynkurs i vinsmakingens kunst.

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

LYNKURS I VINSMAKING: Lukt er det viktigste for å avgjøre om en vin er dårlig, forteller vinekspert Merete Bø.

Merete Bø

Merete Bø har vin som levebrød: Hun skriver og holder kurs.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK
Vinflasker

Veggen bak Merete er dekket av store veggmalerier og noen av de tusenvis av flasker som pryder lokalet på Trattoria Popolare.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK
Etikett vinflaske

UNNGÅ den dyreste tabben: Sjekk etiketten for å se om kelneren har kommet med vinen du bestilte - eller en mye dyrere. Det er billigst å rette feilen tidlig.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK
Rødvin skjenkes i vinglass

Bruk helt rene glass til vinsmaking. Ikke bland melkeglass, ølglass og vinglass. De blir ikke rene nok, selv i oppvaskmaskin.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

Vår redningskvinne er Merete Bø (36).

Merete er fra Voss, og er utdannet vinkelner. Nå skriver hun om vin i Dagens Næringsliv med kontor langs Akerselva, og har erfaring fra hundrevis av vinsmakinger.

Hjemme har hun flere tusen flasker i kjelleren, men hun har ikke glemt hvordan det var å være ny i faget.

– Nei, det er mye bedre å innrømme at du er uerfaren, enn å gi inntrykk av at du er en besserwisser. Da risikerer du i verste fall å bli satt på plass, flirer hun.

Vinsmaking som levevei

Vi møter Merete på Trattoria Popolare på Grünerløkka i Oslo en torsdag formiddag. Kelneren står rett innenfor døren, klar med vinkartet.

Det lyse lokalet er nesten tomt, men det er hektisk aktivitet i det halvåpne kjøkkenet. Atmosfæren er forventningsfull, nå rett før lunsjinnrykket. Men Merete vil opp trappen til andre etasje, der «skattkammeret» er.

Der oppe er det dunklere. Vinflaskene fyller en hel vegg. Kristian Afzelius, som er kjøkkensjef, tar i mot oss.

– Her har vi 720 ulike vinsorter, og til sammen står det over 3000 flasker «på utstilling». I vinkjelleren et par etasjer ned, er det enda flere.

Merete tar en kikk på det rikholdige vinkartet, og velger kjapt en beskjeden italiensk rødvin fra Piemonte. Den kommer raskt på bordet, sammen med vann og noen skiver lyst brød.

Startet hos Hellstrøm

Utdanningen som vinkelner (sommelier) er treårig. Merete gikk «læretiden» hos Eivind Hellstrøm på Bagatelle restaurant i Oslo.

På Bagatelle fikk hun også smaken på konkurranser. Kolleger oppfordret henne til å delta i NM for vinkelnere, og slik fikk hun blod på tann.

Høstet gull

Som første kvinne gikk hun rett til topps i 2008. Samme år ble hun også nordisk mester. Året etter ble hun igjen norgesmester, og hun har være i semifinalen i både EM og VM.

I 2011 og 2012 var hun kaptein på det norske landslaget for vinkelnere. I påsken skal hun til VM i Japan, men nå som en del av støtteapparatet , og ikke lenger som deltaker.

Hvordan var det så å komme som første kvinne inn i dette?

– Den eneste måten å få respekt på i denne bransjen, er å ha kunnskapene i orden, understreker hun.

Og det fikk Merete Bø bevist gjennom konkurransene.

– For meg har det bare vært gøy, for jeg lyktes jo med en gang. Men det har vært utfordringer å være jente . I Norge er ikke dette noe problem. Men utenlands, i Frankrike, og kanskje særlig i Asia og Sør-Amerika, er det nok lettere å være mann. Der er det omtrent ikke kvinnelige sommelierer.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kunnskap og jåleri

Hvorfor tror du at vinsmaking er blitt så populært at du kan fylle kurs etter kurs?

En grunn tror hun er at dette er en nokså kjønnsnøytral hobby, som ofte kommer med økt interesse for mat. Og så reiser folk mer – og da opplever vi nye smaker og skikker, som vi tar med oss hjem.

Syns du det er mye snobberi?

– Ja, det er jo litt, men det største problemet er kanskje at ting blir oppfattet som snobbete av folk som ikke vet. Men jeg legger ikke skjul på at det også er ganske luksuspreget å ha som jobb å smake på vin, og det reagerer nok noen på, medgir hun.

Vininteressen til værs

Omsetningen av vin i Norge har gjort et byks etter 1995, mens omsetningen av brennevin ikke har steget tilsvarende.

I 2011 ble det registrert omsatt 77 millioner liter vin. Det er mer enn en dobling fra 1995. I 1950 ble det bare solgt vel 3 millioner liter vin i Norge.

I grafen under kan du se forskjellen i utviklingen i konsumet av øl, vin og brennevin i perioden 1945-2011. Tallene er regnet om til ren alkohol og fordelt pr innbygger over 15 år.

Alkoholomsetning i Norge 1945-2011

Grafen viser veksten i alkoholomsetningen i Norge fra 1945 til 2011. Tallene er omregnet til ren alkohol og fordelt på antall innbyggere over 15 år. Smuglervarer, taxfreekjøp og hjemmebrenning er ikke regnet med.

Foto: Grafikk: Signe Karin Hotvedt/NRK

Svett sadel i haremet

Farge på rødvin

Ved å se på fargen kan du se om vinen er ung (grønnlig eller blålig) eller om den har sterk misfarge.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK
Lukte på rødvin

Luktesansen blir fort trøtt. Ta derfor pause, og lukt gjerne på noe annet for å 'nullstille' deg, f eks på brød eller håndbaken din.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK
Merete Bø prøvesmaker vin

Legg merke til hvordan Merete holder glasset.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK
Merete Bø

La vinen rulle noen sekunder rundt i munnen mens du kjenner på smakene. Ikke svelg ennå.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK
Merete Bø

Jepp, denne er godkjent av Merete.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

I takt med vininteressen, har vokabularet vårt utviklet seg.

Når man leser vinanmeldelser dukker det opp ord og kombinasjoner som er lagt unna det vi vanligvis tenker på med vin: Svett sadel, et hint av asfalt, sure sokker, velduftende harem …

Merete ler høyt.

– Ja, jeg har sett slike beskrivelser. Og jeg har skrevet «svette sokker» selv en gang. Poenget er jo at vi prøver å finne ord på de assosiasjonen som lukt og smak vekker.

Dufthukommelse

Hun forteller om en smak som brakte henne tilbake til en gammel, støvete landhandel i Hardanger. Da er det en utfordring å beskrive det, slik at leseren ikke detter helt av.

– En annen gang minnet en lukt meg om møllkuler, en tredje om gummistøvler. Men det siste skrev jeg om til «duft av gummi og voks», ler hun.

kursene til Merete Bø kommer både unge og godt voksne, mange par, men en liten overvekt av menn.

Overvekten av menn forklarer Merete med at menn generelt er flinkere til å dyrke sine interesser, flinkere til å grave seg ned og gå i dybden.

– Og så kommer det jo noen på kurs fordi de ønsker å kunne brife med vinkunnskap, ler hun.

Kjøpte hus etter kjelleren

Merete er en av få kvinner som unner seg den luksusen det er å samle på vin. Da Merete og mannen skulle kjøpe seg hus, var det faktisk kjelleren, og ikke utsikten, som avgjorde. Og ja, det er blitt noen tusen flasker i kjelleren i Lommedalen.

Hennes råd er klart: Ikke kjøp vin beregnet på lagring, om du ikke har gode lagringsforhold!

Dum gjest eller slu kelner?

– Det dummeste du kan gjøre på restaurant er å forsøke å spille verdensmester om du ikke kan. Det er bedre å spørre. Kelneren er opplært til å gi råd og vil hjelpe deg, sier Merete.

Men mange av oss frykter at kelneren forsøker å lure på oss halvdårlig vin?

– Nei, det tror jeg ikke skjer ofte, men jeg har jo hørt historier om restauranter som har kjøpt inn et stort parti som ikke var bra, og som forsøker å selge det til gjestene. Men jeg tror dette er unntak.

Hvor mange tør sende ut igjen vin de ikke liker?

– Poenget med prøvesmakingen er jo ikke å avgjøre om du liker vinen, men om vinen er i kvalitetsmessig god stand. Kelneren skal sjekke slikt som ødelagt kork i forkant, men likevel kan jo dårlig vin slippe gjennom. Da er det fint at gjesten sier fra. Om vinen er for kald eller varm for eksempel, er det bare å si det, så ordner kelneren det.

Er det flaut å bestille den billigste vinen på kartet?

– Nei, det synes jeg ikke. Men hvis man vil ha god vin, er det vel verdt det å legge noen ekstra kroner i potten.

Grensen går ved 100 kroner

Kan du anbefale en god vin til under 100 kroner?

– Hehe, nei, det går ikke. Hvis du bare har 100 kroner, vil jeg heller anbefale øl!

Når jeg spør om en vinanbefaling til fredagsgrandisen, vil hun skifte ut både pizzaen og vinen.

– Jeg har halvstekte pizzabunner i frysen, og alltid pepperoni og ost i kjøleskapet. Da er ordentlig pizza bare noen minutter unna. Og når det gjelder vinen, så betaler det seg virkelig å legge 20-30 kroner ekstra på bordet, sier hun.

Nei til vindunk

Selv drikker Merete Bø heller aldri kartongvin.

– Nei, den har for mye svovel, så den bruker jeg bare i maten, ler hun.

For henne er det også utenkelig å drikke billigvin fra taxfree eller grensehandel.

Til slutt får jeg likevel lurt ut av henne en vinanbefaling: Dönhoff Riesling til 115 kroner er et bra kjøp, sier mesteren.

Men noen snobb er hun ikke. For hun godkjente den beskjedne italieneren fra Piemonte til 123 kroner på polet. Det var en Carussin Asinoi Barbera d'Asti 2011.