– Det er helt uakseptabelt

I sommer røk én av MR-maskinene på Rikshospitalet i Oslo. En annen er delvis ute av drift. Dermed er halvparten av utstyret til å undersøke alvorlig syke hjerte- og kreftpasienter defekt.

• Les også: Kreftpasienter må vente flere måneder i kø for MR

Etter at den siste MR-maskinen gikk i stykker, har bare de som er alvorlig og akutt syke fått behandling på Rikshospitalet. De andre må dra til privatklinikker eller vente flere måneder i kø.

– Man vet at utstyret ikke varer evig

– Jeg synes det er helt uforståelig, og totalt uakseptabelt, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

– Viktig utstyr for å kunne sette riktig diagnose, og tidligst mulig, det må man ha. Man vet at utstyret ikke varer inn i evigheten, og må selvfølgelig sette av penger til å erstatte gammelt utstyr, sier Ryel.

Hun sier at det er svært alvorlig for kreftpasienter å måtte vente lenge på å bli undersøkt.

– Ventelister er noe av det aller, aller verste for de fleste pasienter, og spesielt for kreftpasienter. Det er snakk om en alvorlig sykdom som i verste fall kan bety død.

I flere år har sykehuset fått påbud om å bytte ut det gamle utstyret, uten at det er blitt gjort.

Det er sparing og kutt ved Oslo universitetssykehus som får skylden for det slitne medisinske utstyret. Men Ryel tror ikke sykehuset har spart penger på å la maskinene forfalle, tvert imot.

– Jo lenger du venter, jo større er risikoen for at sykdommen utvikler seg og blir mer alvorlig. Da må pasientene ha lenger og mer kompleks behandling. Selvfølgelig er det mulig å finne penger til viktig utstyr i budsjettet, sier Ryel.

• Les også: Kreftpasienter i livsfarlig kø
  
• Les også: Kreftleger gjør opprør mot ledelsen

– Vi kunne ha gjort mer

Torger Micaelsen sitter i Helse- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet, som har styrt helsepolitikken i mange år.

Han innrømmer at sykehusene burde ha fått mer penger, men sier også at den store omorganiseringen de siste årene kan ha vært en del av problemet.

– Jeg mener at det er en uakseptabel situasjon, og noe sykehusledelsen og regjeringen må engasjere seg i, sier Micaelsen.

– Sykehusene i Oslo-området har vært gjennom en tøff og vanskelig omstillingsprosess. Nå ser det ut til at man har fått kontroll over en del av det, og det er først nå det er rom for å satse nytt. Selv om vi bevilget masse til sykehusene, kunne vi ha gjort mer. Nå vil vi støtte gode, konkrete og konstruktive forslag fra regjeringen.

Kari Kjønaas Kjos i Frp vil ikke vente til budsjettet legges fram 8. oktober, og sier at det allerede er tatt grep for å få ned ventetiden. Hun sier at sykehusene har fått penger til å sende flere over til private aktører, i stedet for at de skal vente.

– Vi har sørget for at sykehusene får det største økonomiske løftet på mange, mange år. Det gir dem mulighet til å ta igjen en del av det enorme etterslepet de har på maskiner. I tillegg har vi øremerkede midler som gjør at sykehusene skal kjøpe private tjenester der det blir lange ventetider hos dem selv, nettopp for å unngå lange ventetider, sier Kjos.

• Les også: Like lange ventelister to år etter Stoltenbergs «kreftgaranti»

Store behov

Administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein, sier det er laget en plan for å kjøpe inn nye maskiner.

– Det kjøpes inn en MR-maskin nå. Det vil imidlertid ta litt tid før den er på plass, fordi det må gjøres noen bygningsmessige tilpasninger. Men maskinen vil være på plass sent i høst og operativ rett over nyttår, sier Erikstein.

Han forteller at sykehuset har medisinskteknisk utstyr for totalt fire milliarder kroner.

– Vi har mye utstyr og vi klarer ikke å fornye alt på en gang. Vi må prioritere og lage en rekkefølge på dette og det har vi nå gjort. I 2013 og 2014 har vi investert i medisinskteknisk utstyr for 750 millioner kroner. Vi har et ønske om at vi skal skifte ut en MR-maskin i året, sier han.

– En MR-maskin varer i ca. ti år. Burde dere ha tenkt på dette tidligere slik at dere kunne ha satt av penger?

– Sykehuset har ikke hatt tilstrekkelig penger til å investere. Vi har gått med underskudd, og det betyr jo at man bruker penger på drift som burde vært brukt på utstyr, sier administrerende direktør Bjørn Erikstein.