Ifølge interesseorganisasjonene til de ansatte betyr dette velferdskutt og enda mer konkurranseutsetting. Flere av disse organisasjonene hadde fanemarkering i borggården i ettermiddag, og leder for Oslo LO, Roy Pedersen, oppsummerer budsjettet slik.
– Det går først og fremst på kutt i bydeler og skole, men det går også på fortsatt konkurranseutsetting på sjukehjem og andre sektorer. Vi er ganske så rystet over tanken på at man tenker seg å konkurranseutsette trikken og t-banen. Vi syns også det er en særdeles dårlig idé å privatisere Oslo kino.
– Kuttet i sosialhjelpa er det groveste
Blant de 20-talls frammøtte var demonstranter fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, LO og Skolenes landsforbund. Til tross for at detpå dette tidspunktet var lite de kunne gjøre for å påvirke budsjettbehandlingen, valgte de likevel å protestere i vinterkulda utenfor rådhuset.
Det manglet ikke på engasjement, selv om det kanskje manglet litt folk
Foto: Espen Øyen / NRKJanka Damslora i Fagforbundet mener det kommende budsjettforliket er et svik mot de vanskeligstilte i samfunnet.
– Vi skal holde dem ansvarlig for det groveste kuttet i budsjettforliket, og det er kuttet i sosialhjelpa. Køene vokser i ved matutdelingen utenfor fattighuset, det er krisetider i Europa og byrådet kutter i bydelenes sosialbudsjetter, sier hun.
Vil sikre fremtidig vekst
Også Sykepleierforbundet er redd for at mange som allerede har det tøft kan gå enda tøffere tider i møte.
Budsjettet vil gi Oslos befolkning et dårligere helsetilbud, og mange vil få et enda vanskeligere liv enn de har i dag, sier Nils Rise, som representerer sykepleierne.
Finansbyråd Kristin Vinje (H) tok imot protestene på vegne av det borgerlige flertallet. Hun sier at kutt i budsjettet er nødvendig dersom byrådet skal ha råd til å bygge flere barnehager og skoler og sikre framtiden til byen.
Finansbyråd Kristin Vinje representerer Høyre i byrådet.
Foto: Høyre– Vi er nødt til å priotere, og det betyr at vi må stramme inn noe på driftsbudsjettet. Vi har et begrenset antall penger vi kan bruke, og da velger vi å gjøre det på denne måten slik at vi legger til rette for fremtidig vekst, sier hun.
Færre lærere, flere elever
Men flere skoler hjelper lite når budsjettkuttene også påvirker lærerstanden.
– Hvis vi skal regne om budsjettkuttett vårt til lærerstillinger, så hadde vi fått 200 færre lærere til å betjene 1500 flere elever, sier Rune Lang fra Utdanningsforbundet.
Vinje sier at flere barnehager og skoler er nødvendig på grunn av befolkningsveksten, og at kutt dessverre må gjøres. Som en advarsel ber hun folk se mot sør-Europa.
– Vi kan ikke gjøre som Hellas å bruke mer penger enn vi har, og derfor gjør vi de innstrammingene vi gjør.
