Sier nei til flere flyktninger

Før sommeren ba Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) Oslo om å øke antall flyktninger som skal bosettes i 2012 fra 410 til 450. Grunnen er i følge IMDI at en større andel av asylsøkere som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus.

• Les også: Ordfører: – Vi klarer ikke å bosette flere flyktninger
  
• Les også: Vil bosette asylsøkere med tvang

Snudde på dagen

Byrådet var positive, og la fram forslaget for bystyret. Men samme dag som saken skulle opp i Helse- og sosialkomiteen kom beskjeden om at det likevel blir 410 flyktninger. Det ble nemlig avtalt med Frp og Carl I. Hagen under budsjettbehandlingen før jul.

– Under forhandlingene prøvde vi å få tallet ned, og lavere enn 410. Fremskrittspartiet i Oslo har alltid kjempet for et lavere antall til hovedstaden fordi vi har store integreringsproblemer, og andre deler av landet kan stille opp. Så når de uten å snakke med oss, vil øke noe som ligger i budsjettavtalen, er det klart at vi reagerer veldig negativt, sier Hagen.

Men det kan jo skje ting i verden som gjør at man må øke flyktningantallet uavhengig av Oslo kommunes budsjettprosess?

– Det er i tilfelle noe for Stortinget og regjeringen, først og fremst. Hvis vi har en budsjettavtale må vi være enige. Da må de komme til oss på forhånd og si at slike hendelser har skjedd og hva de synes vi bør gjøre. Men det er ingen slike hendelser ute i verden i 2012, sier Hagen.

Synes det er ugreit at Frp får bestemme

Carl I. Hagen er Fremskrittspartiets gruppeleder og medlem av bystyrets helse- og sosialkomité. Leder for komiteen, Tone Tellevik Dahl (Ap), synes det er ugreit av byrådet ombestemmer seg på grunn av Carl I. Hagen.

– Jeg synes det er veldig dårlig håndverk. Sist jeg sjekket satt ikke Frp i byråd, men nå virker det som om det er de som styrer flyktningpolitikken i Oslo, sier Dahl.

Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg innrømmer at byrådet var litt for raske på avtrekkeren da de foreslo å øke flyktningtallet med 40.

– Det var nok litt uklarhet om hva som var omfattet av budsjettavtalen. Men vi mener at det er naturlig at dette vurderes hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen, og det vil vi ha mulighet til å gjøre i løpet av få måneder, sier Solberg.