Her får Vendela vite at hun har to brødre

– På skolen sa jeg alltid: «pappaen min er ute og reiser på business» og laget en liten historie om hvorfor han ikke var hjemme, forteller Vendela, som i sitt 45-årige liv aldri har møtt faren sin.

Året er 1966. Vendelas mamma Ingi drar på ferie til Istanbul. Her møter hun Ahmet, som jobber som vinkelner på et luksushotell i sjøkanten. Etter ferieoppholdet drar Ingi hjem til Sverige og oppdager at hun var gravid. Men hun velger å oppdra Vendela alene.

Etter flere samtaler med Vendela fikk programleder for «Hva har du i bagasjen?» Noman Mubashir lov til å starte jakten på faren hennes.

Etter to uker med intensiv research var mannen funnet. Han gråt og ville møte datteren sin.

• LES OGSÅ: Slik fant vi Vendelas pappa

– Tenkte det var for vanskelig

Beskjeden om at pappa var funnet ble sterk for Vendela.

– Jeg var helt i sjokk, tårene kom. Du blir helt satt ut. Pappaen min har jeg tenkt på hele livet og ikke kjent. Det er helt utrolig at jeg skal få treffe ham. Det har vært i tankene mine, men jeg har tenkt at det var for vanskelig å finne ham med bare et navn, sier hun.

24 timer senere er de på plass i Amsterdam hvor Ahmet Özkal bor.

– Jeg har absolutt savnet å ha en pappa. Så kom min stefar, og han har vært der veldig mye for meg, det har vært veldig bra. Men jeg har alltid tenkt at jeg kanskje kunne få møte min biologiske far, sier hun.

Faren hennes venter spent i leiligheten sin noen kvartaler unna. Det er to uker siden han fikk vite at han har en ukjent datter i Norge.

Artikkelen fortsetter under videoen

– Ser litt av meg i ham

Det ble et rørende møte både for Ahmet og Vendela, men også for hele tv-teamet.

– Det var sterkt. Nesten alle stod og gråt, både vi fra tv-teamet og familien. Nå et halvt år etter, blir jeg fortsatt rørt når jeg ser på bildene, sier programleder Noman Mubashir.

– Jeg var litt redd for hvordan det skulle bli hvis jeg ikke likte ham, men jeg likte ham veldig godt. Jeg ser litt av meg i ham. Det kjennes på en måte som familie. Det er litt rart å si det, jeg trodde ikke at jeg skulle si det, sier Vendela.

Likevel var det møtet med brødrene som skulle bli det aller viktigste.

– Jeg har alltid ønsket meg søsken, og misunnet dem som har hatt søsken, og har hatt noen å gå til som er noe annet enn venner. Familie er på godt og vondt for alltid, sier hun.

– Lyst til å være i livet deres

– Da vi traff hverandre føltes det helt fantastisk. Det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet.

Brødrene er svært begeistret over at de nå kan kalle seg onkler til Vendelas døtre Hannah og Julia.

– De har lyst til å være i livet mitt, og jeg har veldig lyst til å være i deres, det er kjempehyggelig, sier Vendela.

Nyheten om mannens datter kom som et sjokk for farens kone Sirin, som er mor til en av Vendelas brødre. Hun tok likevel imot Vendela med åpne armer.

– Fortid er fortid, vi har alle vår fortid, sier Sirin Özkal.