Hopp til innhold

En ubehagelig sannhet

Al Gore var visepresident under Clinton. Han tapte også valget mot George W Bush i 2000. Det ikke alle vet er "En ubehagelig sannhet".

Al Gore i En ubehagelig sannhet
Foto: United International Pictures/Filmweb

Regi: Davis Guggenheim

Med: Al Gore

 

 

Fire stjerner
Foto: ingen

Fordelen med å tape er at man slipper å stå ansvarlig etterpå, når alt går til helvete:

Al Gore tapte presidentvalget i USA i 2000 med knappest mulig margin. Kritiske røster hevder til og med at han egentlig hadde flest stemmer, men at han ble frastålet seieren av sine politiske motstandere.

Dermed ble mannen vi alle elsker å hate, George W. Bush, president istedenfor, mens Al Gore fikk tid til å gjøre andre ting.

Jeg har i de siste dagene forsøkt å se for meg hvordan Gore hadde taklet hele situasjonen som oppsto 11. september, hva han ville sagt på TV, og hvilke land han eventuelt hadde gått til angrep på.

Global oppvarming

Al Gore har i mange år vært engasjert i kampen mot global oppvarming, og har reist land og strand for å holde foredrag om dette dystre temaet.

Denne filmen, som heter en Ubehagelig sannhet, er basert på opptak fra ett av disse foredragene, i tillegg til at vi blir litt nærmere kjent med mannen selv.

 

Al Gore i En ubehagelig sannhet
Foto: United International Pictures/Filmweb

Al Gore forklarer. Vi sitter og hører på. Dette er en deprimerende forestilling. Isen smelter. Havstrømmene stanser opp. Været blir mer ekstremt. Mange arter dør ut. Det er pedagogisk lagt opp, med megetsigende bilder fra bl.a Sydpolen, Afrika og Grønland, og vi blir sittende å tenke at her bør noe gjøres, og det litt kvikt.

Han peker på at klimaet har steget radikalt det siste århundret. Hvilket bringer oss til spørsmålet: Er disse klimaendringene menneskeskapte? Al Gore tror det. De fleste forskere tror det. Jeg tror det, jeg også. Og jeg har ærlig talt vanskeligheter med å se poenget i å tro noe annet, med mindre man har interesser i for eksmpel bilindustrien, eller om man bare vil gjøre seg litt interessant ved å si det motsatte av alle andre.

Alt kan tviles på

Gore går til store anstrengelser for å understreke at det er fullt mulig å så tvil om nær sagt hva som helst. Han understreker dette poenget ved å fortelle om seg selv. Han kommer selv fra en familie som har drevet med tobakk. Søsteren hans røkte sigaretter, men hun fikk lungekreft og døde. Og dermed fikk familien en slags tobakks-krise, og sluttet med å dyrke det.

Kreft er, i likhet med klima, gåtefulle greier. Det er vanskelig å bevise hva det skyldes, selv om alle spor peker i samme retning. Likevel har tobakksindustrien har alltid blånektet for at det er en beviselig sammenheng mellom lungekreft og tobakksrøyking, og gjemt seg bak det. 

Han framstiller seg selv som en klok og forstandig mann, denne Al Gore. Han legger heller ikke skjul på at han er litt av en kar, som reiser jorda rundt med kofferten sin, og forteller folk at vi må snu i tide. Han tegner et veldig pent bilde av selv. Er dette bildet egentlig forenlig med politikeren og maktmennesket Al Gore?

Politisk gevinst?

Jeg vet ikke riktig hva som kreves av et menneske for å nesten bli valgt til president i USA, men jeg har mistanke om at at man bør være i besittelse av meget spisse albuer, og helst ikke stoppe for mye opp og lukte på rosene.

Det er nytt valg i USA i 2008. Det spørs om hele denne filmen ikke kan gi politisk gevinst. Gore har foreløpig sagt at han ikke stiller, men han er ganske populær, og det spekuleres rundt hva han kommer til å gjøre. Det er stygt å tvile på andre menneskers idealisme, men her er det altså litt fristende. Han er i hvert fall flink til å bygge opp et positivt ettermæle for seg selv.

Denne filmen er pedagogisk lagt opp, og en fin påminnelse om viktige spørsmål. Ismassivene på Sydpolen og ozonlaget får terningkast seks av meg, glatt. Resten av filmen lander vel på en firer.