I mange salonger får en ofte «full pakke» for en fast pris, mens en del større kjeder tar ekstra betalt for sjamponering og styling.
Dette gjør de ofte uten å opplyse om ekstrakostnadene når de spør om kunden for eksempel vil vaske håret.
Ifølge lovverket er ikke dette ulovlig praksis, så lenge det finnes en prisliste godt synlig i salongen, men mange kunder NRK har snakket med opplever det som problematisk.
– En uting
Daglig leder ved Studio Alf i Stavanger, Vigdis Fjeld, synes det er en uting at frisører tar ekstra betalt for vask og en dert skum til håret.
– I vår salong får vi jo disse produktene av leverandørene. De er gratis for oss, sier Fjeld.
– Jeg synes at det er rett og rimelig at det du trenger, skal du få med i prisen. Det skal ikke være noe tillegg for det, legger hun til.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
En «blås» er gratis
I gjennomsnitt ligger prisen på en dameklipp rundt 600 kroner. Klippen kan imidlertid bli atskillig dyrere hvis du sier ja til hårvask før frisøren setter i gang med saksa.
Hvis frisøren senere spør om du vil ha fønet håret, bør du spørre hva som ligger i det begrepet. For her er det nemlig ulike definisjoner.
På frisørspråket er dette nemlig en mer omfattende stylingbehandling enn det du gjør på badet om morgenen for å tørke håret.
Sistnevnte kaller enkelte frisører for «blås». Forvirringen oppstår idet at mange frisører bruker begrepene om hverandre.
De færreste frisører tar ekstra betalt for å tørke håret, men tar personen frem en rundbørste i samme slengen, bør varsellampene begynne å blinke.
Kunden har et visst egenansvar
– Før i tiden var dette en velkjent tjeneste blant kvinner, og mange gikk til frisøren hver fredag og bestilte vask og føn av håret for å stase seg opp før helgen. Det var en stor del av frisørtilbudet, sier Olav Eikemo, leder for frisørenes arbeidsgiverorganisasjon, Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB).
Han tror grunnen til forvirringen kan være at yngre generasjoner ikke er kjent med bakgrunnen for de ulike begrepene, i og med at moten har forandret seg.
Han mener likevel at kunden har et visst egenansvar for å gjøre seg kjent med den enkelte salongs prisliste, og han kjøper ikke argumentet om at noen synes det er ubehagelig og spørre om det koster ekstra i frykt for å virke gjerrig.
– Ingen reagerer på timesprisen til «rørlegger Olsen»
– Innen andre bransjer er det helt naturlig å spørre om prisen på en ekstra tjeneste. Hvis en håndverker tilbyr seg å male et ekstra strøk, ville de færreste ha problemer med å spørre om dette ville føre til ekstra kostnader, mener Eikemo.
Han synes folk i likestillingens navn bør slutte å klage på prisene i de tradisjonelt sett typisk «kvinne-håndverksyrkene».
Elin Morgrete Mong ved Smuget frisør i Sandnes er enig.
– Det er ingen som reagerer på timesprisen til «rørlegger Olsen». Det burde ikke være annerledes for frisører, sier Mong.
– Timesbetaling er best
Hun sier det er vanskelig å sette ulike priser på forskjellige typer klipp, og mener den beste løsningen er å ta timesbetaling.
– Det er vanskelig å vite hvor lang tid jeg vil bruke om jeg får en ny kunde. Hvis jeg bruker mindre tid enn jeg har regnet med, legger jeg heller inn litt ekstra hodebunnsmassasje eller napping av bryn. Det å gå til frisøren skal jo være mer enn bare enn klipp, sier Mong.
– Kan ikke skylde på dyr husleie
Eikemo trekker frem høye kvadratmeterpriser på sentrumsnære og populære kjøpesentre som en forklaring på ekstratilleggene. Fjeld er uenig.
– De kan ikke bare skylde på dyr husleie for jeg har en av de dyreste beliggenhetene i byen, så det kan ikke være det. Det synes jeg blir smålig, sier Fjeld.
Ett sted går imidlertid grensen, og det er ved jenter med langt hår som vil ha det glattet. Det er blitt veldig populært å glatte ut håret, og det ligger rettetenger på de fleste jenters bad. Men har du langt hår, tar det nødvendigvis lang tid. Så hvis du vil spare deg for et tillegg på alt fra 50 til 200 kroner, må du ta rettetanga fatt selv, mener hun.