Nynorsken er i ferd med å tape kampen om vestlandsfylket Rogaland. Bare hver fjerde skoleelev i Rogaland går i dag i nynorskklasser.
Av rundt 60 000 grunnskole-elever i Rogaland, velger nå rundt 45 000 bokmål.
Urbaniseringen av det tidligere nynorskfylket gjør at Mållaget er i ferd med å resignere i kampen mot bokmålet.
Bokmålet vinner terreng
I tradisjonelle nynorsk-kommuner som Rennesøy og Klepp blir det mer og mer bokmål.
–De fleste har skrevet seg opp på bokmål. Det er bare to, tre elever av fjorten som skal ha nynorsk.
Det sier June Horpestad i Myrsnipen barnehage i Klepp kommune.I vekstkommuner som Rennesøy og Klepp vinner bokmålet terreng.
"Jeg" og "ikke" er i ferd med å fotrenge "eg" og "ikkje" i skolene i Rogaland. Lederen i Rogaland Mållag Kirsten Tegle Bryne er ikke optimist når det gjelder fremtiden.
–Skolene i Rogaland er på nedadgående. vi har bare 25 prosent av elevene som nå velger nynorsk som skriftspråk og det er ganske lite i et vestlandsfylke som Rogaland, sier hun.
–Slåss mot det engelske språket
Mållaget mener at Rogaland er i ferd med å bli et by-fylke.
–Det er stor innflytting til fylket. Jeg tror også at vi slåss mot det engelske språket, i hvert fall i arbeidslivet. Da blir nynorsk den tapende parten, sier Tegle Bryne.
Lederen i Mållaget i fylket mener at kampen i fremtiden vil handle om ta vare på den nasjonale kulturen og det nasjonale språket.
–Jeg tror at vi må jobbe med å styrke NORSK språk og kultur. Vi får ikke hele den norske befolkningen, de 75 prosentene, til å skrive nynorsk. Det kan vi bare glemme. Det som er viktig nå er å styrke norsk språk og norsk kultur. Vi har sterke utfordringer mot det engelske språket, sier mållagslederen.
Mållagslederen mener at det i fremtiden må etableres det hun kaller gode samhandlingsarenaer for å skape trygghet rundt det norske språket og den norske kulturen.
