– DNA-analyse er en flaskehals

Fire år etter DNA-reformen må politiet fortsatt vente i mange måneder på analyseresultater fra Folkehelseinstituttet i voldtektssaker. Ventetiden medfører at etterforskningen stopper opp og belastningen for både offer og den anmeldte gjerningspersonen blir langt større enn nødvendig.

Politiets kritikk står i sterkt kontrast til det bildet både regjering, riksadvokat og Folkehelseinstituttet selv fremstiller om ventetid for analyser.

• Les: Regjeringen vil ikke endre DNA-monopolet
• Les: Får ikke bruke privat laboratorium

– Forårsaker unødvendig saksbehandling

NRK har vært i kontakt med en rekke politidistrikt og spurt om politiet er fornøyd med den tiden det tar å få svar på disse analysene, og om ventetiden per i dag er akseptabel.

– Vi synes at det stort sett tar for lang tid – både i alvorlige og mindre alvorlige saker, sier politiinspektør Ernst Rossebø i Rogaland politidistrikt.

– Nei, svarer påtaleleder Morten Daae ved Vest-Finnmark politidistrikt, på spørsmålet.

– Besvarelser tar for lang tid og forårsaker unødig saksbehandlingstid hos politiet, sier leder av samordningsavsnittet i Søndre Buskerud politidistrikt, Svein Arefjord.

– Vi er ikke fornøyd med den tiden det tar, sier politioverbetjent Ingeborg Skirbekk ved Asker og Bærum politidistrikt.

Kun Oslo er fornøyde

I Troms er politistasjonssjef Morten Pettersen fornøyd i prioriterte saker, men ønsker bedre kapasitet og raskere behandlingstid i de resterende sakene.

Også andre politidistrikt er misfornøyd, og kun i Oslo er man fornøyd uten forbehold.

– En flaskehals i overgrepssaker

En rekke bistandsadvokater og forsvarere NRK har vært i kontakt med sier at ventetiden på analyseresultater av biologiske spor fortsatt er en flaskehals i overgrepssaker.

Advokat Anne Kroken er en av dem senest i fjor måtte vente i et halvt år på analyseresultatene.

– Det å vente på prøvesvar er ofte det som utgjør den lengste delen av etterforskningstiden. Sakene kan bare helt unntaksvis påtaleavgjøres uten dette, sier Kroken.

Hun mener lang behandlingstid i mange av disse sakene kan føre til flere frifinnelser.

– I voldtektssaker er det ofte alkohol med i bildet, partene husker dermed dårligere. Jo lengre tid det tar, jo mer svekkes bevisene, mener Kroken.

– Behandlingstiden er redusert

Førstestatsadvokat Ingunn Fossgaard hos Riksadvokaten sier at ventetiden er betydelig redusert og viser til at gjennomsnittlig behandlingstid for de alvorligste sakene i august i fjor var 59 dager.

Også avdelingsdirektør Bente Mevåg ved Avdeling for biologiske spor ved Folkehelseinstituttet, sier behandlingstiden er kraftig redusert i løpet av det siste året.

– Målet for i fjor klarte vi i siste halvdel å innfri, sier Mevåg.

Målet for 2011 var er at 80 prosent av sakene skulle ha en svartid på under 30 dager.

Storberget: – Behandlingstiden er 20–25 dager

Tidligere justisminister Knut Storberget sa så sent som i november i fjor i Stortinget at den gjennomsnittlige behandlingstiden er mer enn halvert det siste året og er innenfor de mål som er satt.

– I såkalte hverdagskriminalitetssaker, som utgjør over 80 prosent av sakene, så er den gjennomsnittlige behandlingstiden ca. 20–25 dager. De svært alvorlige sakene, som overfallsvoldtekter, drap og andre saker som politiet har bedt om prioriteres, blir behandlet i en egen prosess og levert til de tidsfrister som er satt, sa Storberget.

Men virkelighetsbeskrivelsen stemmer lite overens med hverdagen ved de fleste politidistriktene.

– Leverer raskt i hastesaker

– De prioriterer dersom vi spesielt ber om det, sier Ernst Rossebø ved Rogaland politidistrikt.

Han får følge fra flere av sine kolleger rundt om i landet. Felles for dem er at mange uttrykker tilfredshet i de mest alvorlige sakene som omfatter både overfall og fengsling. Men av de om lag 1000 anmeldelsene politiet årlig mottar på voldtekt, er bare et lite antall overfallsvoldtekter.

– Vi opplever at Folkehelseinstituttet prioriterer saken og gir rask tilbakemelding i såkalte hastesaker, dvs. saker hvor vi har en eller flere i varetekt. I det som ikke er hastesaker er ventetiden lang for å få analyseresultatet, sier Kari Anne Dobloug kommunikasjonsrådgiver i Hedmark politidistrikt.

– Per i dag er Troms politidistrikt fornøyd med analysetiden innenfor slike prioriterte saker. På generelt grunnlag er det imidlertid grunn til å uttrykke et ønske om en økt kapasitet og raskere saksbehandling i forhold til analyse av rettsgenetiske spor, sier politistasjonssjef Morten Pettersen i Troms politidistrikt.